Nytt funn: Divine Heresy

Dette er ikke et nytt band, men det er et band jeg kom over for ca. en uke siden. Dette oppslaget fungerer både som en infotråd for dette bandet og som en liten anmeldelse av deres nyeste og eneste skive, Bleed The Fifth.

Dette er den nyeste formasjonen fra eks Fear Factory gitarist og nåverende Asesino gitarist, Dino Cazares. Han er en gitarist som er kjent for å være veldig nyskapende og det viser han også i dette bandet. I 2002 begynte Dino å samle styrkene for å prøve å starte et band, men prosessen ble fort stoppet da Dino ble involvert i andre band. I 2006 ble tråden tatt opp igjen, og han begynte med å teste flere trommiser, og valget landet tilslutt på tidliger Hate Eternal og Vital Remains-trommis, Tim Yeung. Etter det var den neste oppgaven å finne en dyktig vokalist. Valget falt på den store og kraftige Tommy «Vext» Cummings, som har en like stor og kraftig vokal.

Så over til deres nyeste og eneste skive, Bleed The Fifth. De begynte å spille inn skiva i begynnelsen av 2007, og ble sluppet i slutten av august, samme året. Med de fleste tekstene, skrevet av Cummings, handler tekstene om personlige problemer og om hvordan folk takler disse problemene. Dette er en hardtslående plate på mange måter. Trommene, og da spesielt blast beatsa er helt konge. Raske som fy! Death Metal tromming er helt konge. Bassen legger man ikke så veldig merke til, men den er der. Gitaren og riffene er helt konge, og står i stil med Dino’s måte å skrive og spille riff på. Soloene er også veldig kule, og det er ganske overraskende da Dino er mer kjent for å være en hardtslående rytme-gitarist. Mye av materialet minner faktisk om gammel Fear Factory. Det er konge for en Fear Factory fan, som jeg er.

Divine Heresy – «Failed Creation»

Skiva har fått gode anmeldelser over hele rekka, og jeg stiller meg i samme bås. Jeg liker skiva fra første note, og med lysglimt som Failed Creation, Savior Self og Royal Blood Heresy, er dette ei vanvittig bra skive! Jeg gir den 5 av 6 mulige på terningen. Skiva er oppfinnsom, hardtslående og den kommer ikke i skade for å prøve å være altfor oppfinnsom.

Nå er de på turne, samtidig som Dino har begynt å skrive nytt materiale for en kommende skive. Jeg og mange andre venter i spenning på denne skiva, også koser vi oss med Bleed The Fifth mens vi venter.

Takk for at dere har tatt dere tid til å lese dette! Håper dere likte innlegget!

Kjobben, peace out!

Cannibal Corpse: Legendarisk kunst!

Først av alt vil jeg bare si at dette innlegget er inspirert av et innlegg jeg fant på internett. For at det ikke skal oppleves som plagiat av noen sort, så gir jeg dere en link til den siden. Dette er ikke en direkte kopi, men som dere kommer til å se har jeg brukt mye informasjon fra den posten som en mal for den posten jeg skal lage. Så vet dere ihvertfall det.

Cannibal Corpse vokalist, George «Corpsegrinder» Fisher sa i sitt intervju i den velkjente dokumentaren «Metal, A Headbangers Journey», at deres CD-covere måtte ses på som kunst, ikke en samling makabre tegneserier. Bandet har helt ifra dag en fått sine CD-covere sensurert, og har hatt alternative covere til nesten alle skivene deres. Her er en liten samling av coverene i kronologisk rekkefølge.

Eaten Back To Life (1990)

Som Death Metal fan eller Metal fan generelt, kan man ikke unngå å bli fascinert over slike covere. At noen turte og kom seg unna med å lage slike covere. Etter min mening, et av de feteste coverene i metal-historien!

Butchered At Birth (1991)

Første coveret var forferdelig nok, men når man begynner å dra barn med inn i bildet, kommer man til å gjøre fler folk sure, og det gjorde de med dette coveret!

Tomb Of The Mutilated (1992)

Dette var den første skiva som hadde cover med ordentlig artwork, og denne skiva introduserte også den velkjente «Parental Advisory» merkelappen.

Hammer Smashed Face (1993)

Kanskje litt sloppy coverart, men allikevel veldig sterkt og grafisk. Det alternative coveret er helt forferdelig. Dette var en EP som ble gitt ut i sammenheng med deres opptreden i filmen Ace Ventura.

The Bleeding (1994)

Det originale coveret er veldig svakt her syns jeg. Det alternative coveret er rett og slett bare en liten bit av det originale coveret.

Vile (1996)

Som på The Bleeding coveret, er det alternative coveret bare en enkel crop av det originale coveret. Det originale er grimt som bare det. Herlig!

Gallery Of Suicide (1998)

Gallery Of Suicide coveret er nok en av mine favoritter fra Cannibal Corpse. Det alternative coveret er heller ikke dårlig!

Bloodthirst (1999)

Dette alternative coveret er vell et av de mer ekstreme de har fått lov til å gi ut. På mange måter er det alternative bedre enn det originale etter min mening.

Live Cannibalism (2000)

Enda en crop fra det originale coveret. Ikke noe spesielt cover, men det funker.

Gore Obsessed (2002)

Både det originale og det alternative coveret fungerer veldig bra! GORE!

Worm Infested (2003)

The Wretched Spawn (2004)

Det originale coveret til denne skiva, var det coveret som ble diskutert i Metal: A Headbangers Journey. Det er et utrolig fett cover, som jeg tror har sjokkert de fleste som har sett det. Det alternative coveret er enda en gang bare en bit fra det originale coveret.

Kill (2006)

Dette er deres siste cover, og her ser man at de har kuttet ut den grafiske og makabre forsiden. Dette coveret er støtende på en annen måte. Selv om det ikke står i stil til forgjengerne, er det ihvertfall et ganske så kult cover etter min mening.

Evisceration Plague (2009)

Da har deres nyeste skive, Evisceration Plague kommet i butikkene og denne gangen har de valgt å gå for mer artwork! Et helt greit cover, men for meg og de fansa som liker de helt ekstreme coverne, er dette en liten skuffelse. Men men, helt greit!

Kos dere med denne posten dere, så snakkes vi ganske snart!

Kjobben, over og ut!

Hva det går i for tiden? Death metal! Part 2.

I forrige blogg-innlegg skrev jeg litt om bandene jeg hørte mye på for tiden. Nå har jeg tenkt å skrive om de bandene jeg har testet ut siden jeg skrev sist innlegg. Jeg har tatt meg tid til å høre på diverse band som Suffocation, Torsofuck (ikke death metal, klar over det), Sleep Terror, Cynic og Bloodbath.

Vil du lære mer om sjangeren, så gå på denne linken. Her finner du masse nyttig informasjon.

Suffocation
Ett av de tidlige amerikanske death metal bandene. De startet i 1990, og har siden da gitt ut mange skiver som blir hyllet den dag i dag. Effigy Of The Forgotten og Breeding The Spawn er blant det ypperste man kan høre innenfor amerikansk death metal og annen generell death metal. Dette har mye med trommis Mike Smith å gjøre, som har perfeksjonert det man i dag kaller blast beats. Han har satt standarden for hvordan tromming innenfor death metal skal fungere. En annen faktor i dere popularitet, er deres originalitet og stabilitet innenfor den sjangeren de behersker best. Deres siste skive, Suffocation er blant det beste som er gitt ut i nyere tid, innenfor death metal sjangeren. Et band som jeg fra dag en likte jævlig godt. Anbefales på det STERKESTE!

Suffocation – «Abomination Reborn»

Suffocation – «Surgery of Impalement»

Bloodbath
Det bandet som jeg har likt best av de nye bandene jeg har hatt tid til å høre på. Bandet blir ofte referert til som et stjernelag innenfor sjangeren. Med dette stjernelaget har de gitt ut 2 fantastiske skiver. Ressurection Through Carnage er det man kan kalle en death metal klassiker. Mikael Åkerfeldt sin vokal er bare helt genial i denne sammenhengen. Han er selvfølgelig genial i Opeth også, men i Bloodbath funker growlen hans helt perfekt. RTC er ei feit feit skive, med masse godbiter. Nightmares Made Flesh er på den andre siden ei litt svak skive. Peter Tagtgren (Pain/Hypocrisy) ble valgt som en foreløpig erstatter for en opptatt mann i Mikael Åkerfeldt. Peter gjør en helt grei jobb, men growlen hans bærer ikke på samme måte som Mikael sin gjør. Derfor bli soundet litt tafatt. Musikken er det ingenting å si på, sånn generelt sett, men vokalen mener jeg er litt svak. Nå, er ny skive på vei, med Mikael Åkerfeldt som vokalist. Dermed tror jeg lite kan gå feil! Et band som anbefales på det sterkeste! Sjekk ut!

Bloodbath – «Eaten»

Cynic
Progressiv/Teknisk Death Metal på sitt beste! De gav ut sin første og eneste skive per dags dato, i 1993, og blir sett på som en av de viktigste utgivelsene i sjangeren. Med sine jazz elementer godt plantet i soundet sitt, har de perfeksjonert det vi nå kaller prog/tech death metal. Med så mye popularitet, følger krangler og herjing, noe som resulterte i en splitt innad i bandet. Nå, er dem heldigvis tilbake, og er nå på vei med ei ny skive, som har fått navnet Traced In Air. Dette er noe jeg gleder meg hinsides mye til. Det blir bare konge! Et veldig bra band, som anbefales! Sjekk ut!

Cynic – «Veil Of Maya»

Her er noen flere band jeg har sjekket ut, men ikke har ork til å skrive mer om:

Torsofuck – «Raped By Elephants» (Goregrind/Porngrind)

Sleep Terror – «Probing Tranquility»

Sybreed – «Emma – O»

Mangler fortsatt å ta en titt på:
Possessed, Morbid Angel og Obituary +++

Kjobben her, over og ut for denne gang! 🙂

Hva det går i for tiden? Death Metal!

For tiden har jeg utforsket og forelsket meg i sjangeren Death Metal! Ikke bare den moderne, brutale DMen vi kjenner i dag, men også Old School DM og mye bra Teknisk DM. Dette er en sjanger som er fylt med MASSE juveler. Klarer man å vende seg til den tidvise monotone kakemonstervokalen, har man kommet langt i det å kunne nyte de geniale tonene som blir spilt innenfor denne sjangeren! Jeg tenkte jeg skulle nevne/anbefale noen band til dere, siden jeg vil gjøre alt for at dere også skal bli fans av denne fantastiske sjangeren!

Vil du lære mer om sjangeren, så gå på denne linken. Her finner du masse nyttig informasjon.

Bandene jeg har hørt mest på, er som følger:

Pestilence
Et old school DM band som begynte sine dager i 1986, i Nederland. De startet som et streit Thrash Metal band, og etter 2 demoer, fanget de oppmerksomheten til det nå velkjente merket Roadrunner Records. Deres første skive «Malleus Maleficarum» videreførte det de hadde begynt med, nemlig Thrash Metal. Deres neste album, som etter min mening er deres beste, driver mer mot et DM sound. Et fantastisk album, som jeg ville satt opp mot alle andre DM skiver nå til dags, og grust dem med det. Det er helt fantastisk! Denne skiva gjorde også at de fikk anerkjennelse rundt om, og fikk det man kaller et gjennombrudd. Etter dette gav de ut skiva «Testimony of the Ancients» som på alle måter klarte å videreføre suksessen de hadde hatt med Consuming Death. Nå begynte deres musikalske evner å gro, og med dette kom mer jazz inspirerte toner inni bildet. Med et mer raffinert, men allikevel brutalt sound, gav de ut skiva «Spheres» som kom ut i 1993. Dette ble uheldigvis deres siste skive, før en lang periode med splittelser og krangler begynte. De splittet, men i 2008 gikk nyheter rundt om, at Pestilence hadde kommet sammen igjen, og planlagte ei ny skive. Den ryktes å komme ut i 2009. Vi får bare håpe, men til da koser vi oss med noen gamle toner!

Pestilence – «Out Of The Body»

Pestilence – «Land Of Tears»

Spawn Of Possession
Det neste bandet jeg skal skrive litt om, er et UTROLIG fett technical DM band fra Sverige. Sverige er kjent for sin mainstream metal i In Flames, Soilwork, Dark Tranquility, Arch Enemy osv. osv. Listen går og går. Men Spawn Of Possession representerer det som er av kvalitet ifra Sverige. Med sitt brutale, men også uhyre tekniske sound, kan de skremme enhver mann som tørr å la seg tilfredsstille av deres toner. De startet sin karriere i 1997. De har siden da gitt ut 2 demoer, og 2 skiver. Demoen «Church Of Deviance» er noe av det råeste man kan høre av Tech DM idag. Helt genialt. Både «Cabinet» og «Noctambulant» er det man kan kalle mesterverk! Genialt, rett og slett!

Spawn Of Possession – «Church Of Deviance»

Death
Det siste bandet jeg skal skrive litt om er det man kan kalle et legendarisk band innenfor det man idag kaller Old School DM. Med mesterhjernen Chuck Schuldiner bak rattet, har de gitt ut mesterverk som «Symbolic», «Human» og «Scream Bloody Gore». Alle skivene viser det som en gang var en gigant innenfor sjangeren. Uheldigvis, måtte Chuck gi tapt for en hard kamp mot både hjernesvulst og lungebetennelse, og etter det gikk medlemmene hver sin vei. De fleste kjenner vell den geniale trommisen Gene Hogaln fra både Strapping Young Lad og Devin Townsend Band. Death fostret mange utrolige musikere, og det vises i musikken. Måtte Chuck’s og bandets minne leve videre i den geniale musikken de engang lagde.

Death – «Lack Of Comprehension»

Death – «The Philosopher»

Ellers er det noen band som jeg også vil vise, men ikke orker å skrive så mye om:

Cannibal Corpse

Deicide

Beneath The Massacre

Noen band jeg skal sjekke ut mer i den nærmeste fremtid er:

Suffocation, Cynic, Possessed, Morbid Angel og Obituary.

Kjobben, over og ut for denne gang… 🙂