Posts Tagged ‘Musikk

14
Nov
11

Topp 5 album: Close but no cigar

Da har jeg bestemt etter en lang pause å starte opp denne bloggen igjen. Forhåpentligvis skal jeg klare å sette av tid til dette i tiden fremover, selv om det er mye skolearbeid som dukker opp inni mellom. For mitt comeback til blogge-scenen har jeg valgt å prøve meg på oppgaven å finne mine topp 5 favorittalbum fra uansett sjanger. Selvsagt er alle skivene av typen Metall, men det kom nok ikke som en overraskelse? Eller?

For min første post i denne kategorien tar jeg for meg de skivene som ikke nådde helt opp på min liste, men som jeg allikevel føler fortjener sin heder og ære! Må nevnes at dette er kun en oppramsing, og er ikke plassert i noen form for liste eller nummerering. La oss sette i gang:

As I Lay Dying – «Frail Words Collapse»
Selv om As I Lay Dying i nyere tid gir ut skiver som i mange sammenhenger er middels gode på skalaen, har de faktisk gitt ut et par ekstremt bra album. «Frail Words Collapse» er ett av de albumene som er EKSTREMT bra. Metalcore på sitt ypperste. Det som gjør dette bandet til et av de beste i det de gjør, er måten de bare kaster alt av følelser og tanker over deg som et tungt teppe. Det instrumentale og selvsagt vokalen treffer deg rett der deg skal treffe

Anbefalte låter: «Forever», «Behind Me Lies A Fallen Soldier», «Distance Is Darkness», «Song 10» og «Elegy»

Opeth – «Deliverence»

Opeth er som dere sikkert vet mitt favorittband nummer èn. Denne skiva er èn av grunnene til jeg elsker dette bandet. Jeg husker når jeg hørte sangen «Deliverence» live på Folken i Stavanger og tok meg selv i å måpe etter å ha stått i en transe i mer enn 10 minutter. Skiva er så godt som perfekt, men mangler det bittelille ekstra som min favorittskive av Opeth har. Den kommer i min topp 5-liste.


Anbefalte låter: Hele skiva. For full nytelse, hør hele sammenhengende.

Type O Negative – «Bloody Kisses»
Denne skiva har gått mye opp igjennom, og det for en god grunn. En ekstremt rar plate, men allikevel så bra. Type O Negative var det første bandet som solgte til gull og platina på plateselskapet Roadrunner Records nettopp med denne skiva. Skiva er spekket med distorta gitarer og bissarre tekster, men låtene er allikevel så hinsides fete! Jeg elsker denne skiva, rett og slett!


Anbefalte låter: «Christian Woman», «Black No. 1″, Summer Breeze», «Too Late: Frozen» og «Blood & Fire».

Killswitch Engage – «The End Of Heartache»

Killswitch Engage er et av bandene som var med på revolusjonere sjangeren vi i dag kaller Metalcore. De var også med på å gjøre denne sjangeren til en etablert, respekter og akseptert sjanger blandt fans rundt om i verden. Denne skiva er første skiva til Howard Jones på vokalen, og han gjorde umiddelbart inntrykk. Lydbildet forandret seg litt etter forrige album og det til det litt mer radiovennelige. Dette er for mange et minus, men i akkurat denne situasjonen er det helt motsatte. Ei skive som leverer kjappe og dynamiske riff, samtidig som det åpner for det mer milde og mer harmoniske. Ei skive som har det meste!

Anbefalte låter: «Take This Oath», «When Darkness Falls», «Rose Of Sharyn» og «Breathe Life».

Andre skiver som fortjener å bli nevnt: Scar Symmetry – «Pitch Black Progress», Between The Buried And Me – «The Silent Circus», Mastodon – «Crack The Skye» og System Of A Down – «Toxicity»


Jeg kommer til å poste en og en av skivene i listen min etterhvert som jeg får tid, så det er bare å følge med!

Advertisements
18
Sep
08

Mitt nyeste funn: Bury Your Dead

Etter en anbefaling fra en kamerat sjekket jeg ut dette bandet og ble kraftig imponert! Herlig Metalcore/Hardcore som både har sine melodiske men også sine harske sider. Det er faktisk en veldig fin blanding mellom Metalcore/Hardcore, og det er en litt forfriskende opplevelse, siden jeg har fått litt nok av denne oppskriftsmessige Metalcore musikken, som jeg har likt i lang tid. Hardcore liker jeg lite av, men dette bandet viser at jeg også kan like den stilen. Nok om det. Her er litt fakta om bandet:

Bury Your Dead er en gruppe på 5 som kommer fra Worcester, Massachusettes. De ble dannet i 2001, og var til og begynne med et sideprosjekt. Sideprosjektet ble til, fordi McDonald (Gitar) og Castillo (Trommer) hadde gått lei av å spille den samme gamle Metalcore-type musikken. De startet og skrive mindre tekniske låter på fritiden, og rekruterte raskt en bassist og en vokalist og begynte å ta spillejobber. Ryktet gikk raskt, om et sprudlende, energirikt og ikke minst hardtslående liveshow. I 2002 gav de ut deres første album, You Had Me At Hello. Etter noen vellykkede turneer i støtte av skiva, gikk de forskjellige retninger og valgte å gi opp BYD. Noen gikk til Between The Burried And Me (et av mine favorittband) mens andre gikk til Blood Has Been Shed.

Etter noen måneder, uttrykte flere i bandet at de ville gå sammen igjen og spille. Med noen få endringer, spilte de noen få konserter og i 2003 ble de møtt med et tilbud om platekontrakt fra det anerkjente plateselskapet Victory Records. De signerte umiddelbart og i 2004/5 kom deres beste skive (min mening) Cover Your Tracks ut. Morsom trivia angående albumet er at alle sangtitlene på skiva er Tom Cruise filmtitler. Denne ble godt motatt, og gav bandet en plass på den anerkjente Ozzfest turneen.

Med flere endringer i bandet,  gav de i 2006, ut deres tredje studioalbum, Beauty & The Breakdown. I likhet med Cover Your Tracks har sangtitlene en andre betydning. På denne skiva er alle sangtitlene inspirert av barnehistorier. Igjen fikk de gode kritikker, men Cover Your Tracks står enda som et sterkere album i de flestes hode.

I 2008 gav de ut deres fjerde, og nyeste studio album per dags dato. Et «self-titled» album, som etter min mening er helt oppe og kjemper med Cover Your Tracks skiva. Det klarer ikke å vippe det helt av pinnen, men det er ikke langt ifra. Nye utskiftninger er gjort, og de er nå på turne.

Diskografi:

You Had Me At Hello – 2002 – Eulogy Records
Cover Your Tracks – 2004 – Victory Records
Beauty & The Breakdown – 2006 – Victory Records
Bury Your Dead – 2008 – Victory Records

Videografi:

Bury Your Dead – «The Color Of Money»

Bury Your Dead – «Magnolia»

Bury Your Dead – «House Of Straw»

Et band som jeg syns alle burde sjekke ut. Jeg har begynt å like det skikkelig, og hører på det så og si hele tiden når jeg har tid. Et fett band som har en sterk diskografi. Selv om de bare har gitt ut 4 skiver, er det sjelden man ser et band holde en såpass bra standard.

Håper dere likte innlegget. Gjerne gi kommentarer!

Peace out,
Kjobben

04
Aug
08

Hva det går i for tiden? Death metal! Part 2.

I forrige blogg-innlegg skrev jeg litt om bandene jeg hørte mye på for tiden. Nå har jeg tenkt å skrive om de bandene jeg har testet ut siden jeg skrev sist innlegg. Jeg har tatt meg tid til å høre på diverse band som Suffocation, Torsofuck (ikke death metal, klar over det), Sleep Terror, Cynic og Bloodbath.

Vil du lære mer om sjangeren, så gå på denne linken. Her finner du masse nyttig informasjon.

Suffocation
Ett av de tidlige amerikanske death metal bandene. De startet i 1990, og har siden da gitt ut mange skiver som blir hyllet den dag i dag. Effigy Of The Forgotten og Breeding The Spawn er blant det ypperste man kan høre innenfor amerikansk death metal og annen generell death metal. Dette har mye med trommis Mike Smith å gjøre, som har perfeksjonert det man i dag kaller blast beats. Han har satt standarden for hvordan tromming innenfor death metal skal fungere. En annen faktor i dere popularitet, er deres originalitet og stabilitet innenfor den sjangeren de behersker best. Deres siste skive, Suffocation er blant det beste som er gitt ut i nyere tid, innenfor death metal sjangeren. Et band som jeg fra dag en likte jævlig godt. Anbefales på det STERKESTE!

Suffocation – «Abomination Reborn»

Suffocation – «Surgery of Impalement»

Bloodbath
Det bandet som jeg har likt best av de nye bandene jeg har hatt tid til å høre på. Bandet blir ofte referert til som et stjernelag innenfor sjangeren. Med dette stjernelaget har de gitt ut 2 fantastiske skiver. Ressurection Through Carnage er det man kan kalle en death metal klassiker. Mikael Åkerfeldt sin vokal er bare helt genial i denne sammenhengen. Han er selvfølgelig genial i Opeth også, men i Bloodbath funker growlen hans helt perfekt. RTC er ei feit feit skive, med masse godbiter. Nightmares Made Flesh er på den andre siden ei litt svak skive. Peter Tagtgren (Pain/Hypocrisy) ble valgt som en foreløpig erstatter for en opptatt mann i Mikael Åkerfeldt. Peter gjør en helt grei jobb, men growlen hans bærer ikke på samme måte som Mikael sin gjør. Derfor bli soundet litt tafatt. Musikken er det ingenting å si på, sånn generelt sett, men vokalen mener jeg er litt svak. Nå, er ny skive på vei, med Mikael Åkerfeldt som vokalist. Dermed tror jeg lite kan gå feil! Et band som anbefales på det sterkeste! Sjekk ut!

Bloodbath – «Eaten»

Cynic
Progressiv/Teknisk Death Metal på sitt beste! De gav ut sin første og eneste skive per dags dato, i 1993, og blir sett på som en av de viktigste utgivelsene i sjangeren. Med sine jazz elementer godt plantet i soundet sitt, har de perfeksjonert det vi nå kaller prog/tech death metal. Med så mye popularitet, følger krangler og herjing, noe som resulterte i en splitt innad i bandet. Nå, er dem heldigvis tilbake, og er nå på vei med ei ny skive, som har fått navnet Traced In Air. Dette er noe jeg gleder meg hinsides mye til. Det blir bare konge! Et veldig bra band, som anbefales! Sjekk ut!

Cynic – «Veil Of Maya»

Her er noen flere band jeg har sjekket ut, men ikke har ork til å skrive mer om:

Torsofuck – «Raped By Elephants» (Goregrind/Porngrind)

Sleep Terror – «Probing Tranquility»

Sybreed – «Emma – O»

Mangler fortsatt å ta en titt på:
Possessed, Morbid Angel og Obituary +++

Kjobben her, over og ut for denne gang! 🙂

25
Jul
08

Hva det går i for tiden? Death Metal!

For tiden har jeg utforsket og forelsket meg i sjangeren Death Metal! Ikke bare den moderne, brutale DMen vi kjenner i dag, men også Old School DM og mye bra Teknisk DM. Dette er en sjanger som er fylt med MASSE juveler. Klarer man å vende seg til den tidvise monotone kakemonstervokalen, har man kommet langt i det å kunne nyte de geniale tonene som blir spilt innenfor denne sjangeren! Jeg tenkte jeg skulle nevne/anbefale noen band til dere, siden jeg vil gjøre alt for at dere også skal bli fans av denne fantastiske sjangeren!

Vil du lære mer om sjangeren, så gå på denne linken. Her finner du masse nyttig informasjon.

Bandene jeg har hørt mest på, er som følger:

Pestilence
Et old school DM band som begynte sine dager i 1986, i Nederland. De startet som et streit Thrash Metal band, og etter 2 demoer, fanget de oppmerksomheten til det nå velkjente merket Roadrunner Records. Deres første skive «Malleus Maleficarum» videreførte det de hadde begynt med, nemlig Thrash Metal. Deres neste album, som etter min mening er deres beste, driver mer mot et DM sound. Et fantastisk album, som jeg ville satt opp mot alle andre DM skiver nå til dags, og grust dem med det. Det er helt fantastisk! Denne skiva gjorde også at de fikk anerkjennelse rundt om, og fikk det man kaller et gjennombrudd. Etter dette gav de ut skiva «Testimony of the Ancients» som på alle måter klarte å videreføre suksessen de hadde hatt med Consuming Death. Nå begynte deres musikalske evner å gro, og med dette kom mer jazz inspirerte toner inni bildet. Med et mer raffinert, men allikevel brutalt sound, gav de ut skiva «Spheres» som kom ut i 1993. Dette ble uheldigvis deres siste skive, før en lang periode med splittelser og krangler begynte. De splittet, men i 2008 gikk nyheter rundt om, at Pestilence hadde kommet sammen igjen, og planlagte ei ny skive. Den ryktes å komme ut i 2009. Vi får bare håpe, men til da koser vi oss med noen gamle toner!

Pestilence – «Out Of The Body»

Pestilence – «Land Of Tears»

Spawn Of Possession
Det neste bandet jeg skal skrive litt om, er et UTROLIG fett technical DM band fra Sverige. Sverige er kjent for sin mainstream metal i In Flames, Soilwork, Dark Tranquility, Arch Enemy osv. osv. Listen går og går. Men Spawn Of Possession representerer det som er av kvalitet ifra Sverige. Med sitt brutale, men også uhyre tekniske sound, kan de skremme enhver mann som tørr å la seg tilfredsstille av deres toner. De startet sin karriere i 1997. De har siden da gitt ut 2 demoer, og 2 skiver. Demoen «Church Of Deviance» er noe av det råeste man kan høre av Tech DM idag. Helt genialt. Både «Cabinet» og «Noctambulant» er det man kan kalle mesterverk! Genialt, rett og slett!

Spawn Of Possession – «Church Of Deviance»

Death
Det siste bandet jeg skal skrive litt om er det man kan kalle et legendarisk band innenfor det man idag kaller Old School DM. Med mesterhjernen Chuck Schuldiner bak rattet, har de gitt ut mesterverk som «Symbolic», «Human» og «Scream Bloody Gore». Alle skivene viser det som en gang var en gigant innenfor sjangeren. Uheldigvis, måtte Chuck gi tapt for en hard kamp mot både hjernesvulst og lungebetennelse, og etter det gikk medlemmene hver sin vei. De fleste kjenner vell den geniale trommisen Gene Hogaln fra både Strapping Young Lad og Devin Townsend Band. Death fostret mange utrolige musikere, og det vises i musikken. Måtte Chuck’s og bandets minne leve videre i den geniale musikken de engang lagde.

Death – «Lack Of Comprehension»

Death – «The Philosopher»

Ellers er det noen band som jeg også vil vise, men ikke orker å skrive så mye om:

Cannibal Corpse

Deicide

Beneath The Massacre

Noen band jeg skal sjekke ut mer i den nærmeste fremtid er:

Suffocation, Cynic, Possessed, Morbid Angel og Obituary.

Kjobben, over og ut for denne gang… 🙂

21
Jul
08

En fin dag på Fjellparkfestivalen! (k[nine], Animal Alpha, Big Bang)

Jeg var innom fjellparkfestivalen på fredagen. Mest fordi vi skulle se k[nine], (\m/) men også fordi vi vet at dette er en veldig bra festival som alltid leverer varene. Jeg digger området scenen er på. Det gir en helt spesiell lyd, samt en ganske så intim følelse med bandet. Benkene er ikke akkurat digg, men dette er jo det man kan kalle en «familie-festival» siden det er fri aldersgrense, derfor kan det jo være greit med benkene til tider.

Først spilte k[nine] som var KNALL som alltid. Med helt fenomenal lyd, og topp humør var det ingenting som stod i veien for en forrykende konsert. Litt kort spilletid hadde dem, men det er jo forståelig siden rigging til neste band måtte til. Som alltid leverte k[nine], og jeg storkoste meg gjennom hele konserten. Vi fikk moshet litt også. 😀 Etter konserten gikk jeg opp i merch-boden, fordi jeg tenkte jeg skulle handle meg en t-skjorte, men selvfølgelig, var det ikke min størrelse igjen. (i’m a big boy :D) Men jeg fikk slengt med meg deres nyeste skive «Dead Worlds Poetry», og fikk en av kameratene mine i fjellparkcrewet til å få den signert for meg. *kry* Ellers har jeg sendt mail nå, og skal få bestilt meg en helt ny k[nine] t-skjorte som jeg kan gå rundt å brife med.

Etter k[nine] var det en liten tur inn i ølteltet, også ut og så Animal Alpha. Disse er kjent for å være et jævlig bra live-band, og det viste de. De var vellspilte og freshe live. Front-kvinne Agnete Kjølsrud er bare helt fantastisk. Med sitt kostyme, sin sminke og sin eksentriske og karismatiske oppførsel på scenen. Jeg har aldri likt Animal Alpha noe særlig, men på denne konserten overbeviste de meg om at de har noe spesielt. Det meste blir som kjent bedre live, men dette ble overraskende bra. Knallkonsert!

Etter dette var det Big Bang. En sjanger og et band som jeg prøver å holde meg ganske langt unna. Men jeg må innrømme at det fenget skikkelig når de spilte på den intime scenen på Fjellparkfestivalen. Det var faktisk overraskende bra. Jeg kommer sannsynligvis aldri til å høre på dem ellers, men men, det var ihvertfall bra live. 🙂

En kul kveld, på en kul festival. Bare synd at jeg ikke fikk med meg lørdagen også, med The Cumshots. Hadde sikkert vært vilt! 🙂

14
Jul
08

Norway Rock Festival – Over for i år!

Festivalen er over for i år. Å få oppleve band som Motorhead og Alice Cooper på mitt hjemsted er helt absurd. I lille Kvinesdal har folkene bak NRF klart å få Alice fucking Cooper! Det er helt sykt. Musikkmessig tror jeg få har noe å klage over, men mangler var det. Og som de fleste vet, ble lørdagen lagt en demper på pga. 2 tragiske dødsfall på campen. At noe slikt skjer er alltid tragisk og trist. Jeg skal prøve å komme med en liten «review» av festivalen sett fra mine øyne.

Først av alt vil jeg bare kondolere til de pårørende til de 2 døde, og da særlig de 3 barnene samboerne etterlater seg. Jeg håper også at de som enda ligger på sykehus til behandling får den behandlingen de trenger, og blir friske igjen. Hvis dere vil gi deres kondolanser går dere inn her.

Torsdag:
Dette var første dag på festivalen, siden jeg bare sov hjemme under hele greia. Vi hadde kjørt inn sofa med partytelt over, også var det et par kompiser som hadde campingvogn stående, så vi hadde det riktig så koselig. God stemning utover kvelden ble det. Vi fikk ikke med oss altfor mye av konsertene. Jeg så Hayseed Dixie som skuffet skikkelig. Hadde forventet skikkelig liv, men det var ikke det samme trøkket som det er på plate. Av en merkelig grunn. Etter å ha sett disse, gikk jeg og et par andre tilbake til campen og fortsatte øl-pimpingen. Deilig å være på festival igjen, etter å ha vært på Hove. Selv om været er dårlig, holdt vi humøret oppe. Neste band jeg så litt av, var Stage Dolls. Sto nesten helt fremme, men det hjelper lite i og med at jeg ikke har et så veldig stor forhold til bandet. Jeg hørte et par sanger, og gikk igjen. Etter dette ble det litt mer øl-drikking. Gikk hjem tidlig den kvelden, siden jeg skulle opp tidlig neste morning for å ha vakt på festivalen.

Fredag:
Jeg gikk ut tidlig på festivalen, fordi idag skulle jeg stå vakt. Jeg kom ut ca. 11:45 og ble straks satt til verks, men ikke i den posisjonen jeg egentlig skulle i. «Ta deg en LAAAAAAAAANG runde.» sa vaktsjefen. Og det gjorde jeg. Det var en ting som virket å svikte på årets festival. Folk møtte ikke opp til egne vakter, og det ble derfor ofte kaos. En ordning må til. Kanskje det å måtte betale et depositum som man får tilbake etter endt vakt hadde vært en ide. De personene som ikke møtte opp må ihvertfall svartelistes fra NRF, om ikke andre festivaler også. Min oppgave var altmuligmann. Rundt på campen, rundt på området, plukket søppel, ba folk slutte å pisse inntil mat-teltet osv. var bare et lite utvalg av mine oppgaver. Tiden gikk så sinnsvakt seint, at det virket som tiden nesten gikk bakover. Jeg fikk i det minste sett noen konserter mens jeg gikk rundt som vakt. Det hele startet med at pga forsinkninger i Alice Cooper sitt fly, gjorde at det lovende norske metalcore-bandet K[nine] måtte ta til takke med å spille i teltet. Etter det jeg har hørt, hadde de gledet seg sinnssykt til å spille på den enorme scenen NRF har leid inn til årets festival. Det er ikke rart heller. Men liv lagde dem i teltet uansett. Etter min mening er K[nine] et av de mest lovende bandene som finnes i Norge idag. Ronny Le Tekrø er det man kan kalle en gitargud. Ihvertfall etter norsk standard. Men noen gitargud var han ikke på denne dagen. For mye gitarrunkende-ekkelt-popbasert-«prog»rock-aktig-rar-rock. Han fikk også dagens pris for å prate mest piss på scenen. Unødvendig vrøvl som bare han selv skjønte noe av. Det at han tok en cover versjon av barnesangen John Blund til slutt, sier vell sitt. Pga forsinkelsene i programmet, måtte Backstreet Girls ta til takke med teltet, mens Pain inntok hovedscenen. Forskyvningene gjorde at begge bandene ble spillende samtidig. Noe som ikke er det helt optimale. Det stjeler oppmerksomhet fra hverandre. Jeg måtte derfor gå litt frem og tilbake for å se på begge, noe jeg egentlig måtte uansett siden jeg var vakt. Backstreet Girls vartet opp med gode cover-låter som alltid. Teltet var smekkfullt, og guttene i bandet skuffet ikke i det hele tatt. Party-musikk så det holder! En veldig bra opptreden, det jeg fikk sett ihvertfall. Pain er et band jeg liker veldig godt, og når de åpnet med sangen «Same Old Song» ble jeg varm inni meg. Litt dårlig lyd til å begynne med, men det ble fikset. Litt høyt kanskje, noe som gjorde at lyden virket litt vrengt. Hvertfall etter min hørselevne. Et godt sett av svenskene. Deretter kom det som skulle vise seg å være den beste konserten for min del. Nemlig Volbeat. Danskene vartet opp med godsang etter godsang, og snakket mye mellom sangene. Det virket som de hadde det skikkelig gøy på scenen, og publikum koste seg. De takket for at de fikk spille på festivalen både med musikken deres og gode ord. Helt klart den beste konserten i løpet av festivalen. Deretter skippet jeg Helloween til fordel for et par øl på campen. Endelig ferdig med vakta, begynte jeg å lade opp til Alice Cooper. Alice Cooper skuffet ikke en plass. Den eneste plassen mannen skulle spille på i Norge i år, var her, i mitt hjemsted, Kvinesdal. Det var litt surrealistisk når jeg sto der og hørte på ham synge rustne toner med sin 60 år gamle røst. Jeg er ikke spesielt fan av mannen, men han spilte mange virkelig kule låter. Sceneshowet er spesielt. Og det på den gode måten. Helt fantastisk! Han leverte som bare det. Fredagen var en både fantastisk dag og en ikke så fantastisk dag, men når alt kom til alt var det morro som bare det.

Lørdag:
Jeg våknet i 3 tiden på dagen og satte meg straks ved PCen. Gikk inn på VG.no som jeg nesten alltid pleier å gjøre om morgenen når jeg har sjans. Der sto det: «2 bekreftet døde på festival i Kvinesdal». Jeg ble paff. Kom meg ut på festivalen i 6 tiden, og vi begynte straks å ta oss noen pils. Det kan virke som vi ikke bryr oss om det tragiske som skjedde den morgenen, men vi alle var og er litt påvirket av det. Om noen sier noe annet lyver de. Det la helt klart en demper på stemningen. NRF ledelsen valgte å fortsette festivalen som en minnekonsert for dem som hadde omkommet. Det syntes jeg var det eneste rette. Hadde det blitt avlyst, kunne festivalen fått et veldig kaos. Soilwork begynte å spille. Meg og noen andre satt i campen. Det regnet som bare det. Jeg angrer sykt på det den dag i dag, men vi valgte å se konserten fra teltet. For det kunne vi faktisk. Regnet begynte å være litt snillere, og vi valgte derfor å bevege oss nedover mot Motorhead. I likhet med Alice Cooper, er det rimelig rart å se Lemmy stå på en scene her i Kvinesdal. Festivalen har kommet så sinnssykt langt på de 3 årene den har levd. Ett minutts stillhet mens bandet sto på scenen ble markeringen for de avdøde. En fin markering! Motorhead var fantastiske. Rett og slett. Ikke noe mer å si på det. Turboneger valgte å avlyse sin konsert etter det som hadde skjedd. Litt uforståelig, men også veldig forståelig. Det at deres honorar går til de etterlatte etter de omkomne, er en helt vanvittig fin gest av både festivalen og bandet. Deretter gikk vi i campen og satt der til klokka hall 6-6 tia. Vi koste oss skikkelig, mens vi hadde hendelsen fra morgenen den samme dagen i bakhodet hele veien. Lørdagen var som de andre dagene våte som bare det, men jeg koste meg!

Det at festivalen fortsatte, var etter min mening det eneste rette. Det kan virke litt ufint og ubarmhjertig av oss å fortsette festen, men man må også tenke på at flere tusen mennesker har kommet her for å høre Soilwork og Motorhead. Hadde de avlyst festivalen, hadde de bare fått sinte mennesker på campen. Alle medtanker går til de etterlatte og pårørende. Det er helt vanvittig trist at noe skal skje!

Festivalen var en gedigen opptur. Scenen, campen, bandene, området og alt generelt sett var bra! Jeg storkoste meg gjennom så og si hele festivalen. Noen ting må rettes opp i til neste år ihvertfall. Vaktordningen må forandres på. Ellers får vi samme situasjoner som i år, der vakter får festivalpasset sitt for så og ikke møte opp når de egentlig skulle. Et annet problem var strømmen på området. Teltene på området hadde til tider ikke strøm og ølteltet gikk en periode tom for øl. Dette er, foruten det med vaktordningen, ingen store problemer, men allikevel små ting som den pripne festivalgåer ser på. Heldigvis var ulykken som skjedde ikke noe som festivalledelsen kunne gjøre noe med, og derfor gjør det ikke at det blir så mye dårlig publisitet ut av det. Selvfølgelig, 2 dødsfall på en festival er aldri bra, men i denne situasjonen var det noe som var ute av festivalens kontroll.

Jeg gleder meg allerede stort til neste år! Kjobben, over og ut for denne gang. 🙂

09
Jul
08

Norway Rock Festival: Begynner i morgen

I morgen er dagen festivalen begynner. Og jeg gleder meg sinnssykt. Vi var akkurat nede å satte ned en campingvogn, samt at vi sjekket ut campingområdet. Masse kjensfolk og masse ukjente folk. Mange var allerede i gang med drikkingen, og jeg misunnet de som satt med ei øl i hånda og rumpa godt plantet i feltstolene. Skulle ønske jeg hadde funnet meg slik til rette selv. Vi skal begynne festivalfeiringen i morgen med grilling og øl. Det blir jævlig bra! Endelig har jeg tid til å pilse igjen. Har ikke hatt en eneste øl siden vi var på Hove, og det sier sitt.

Her har vi hele lineupen:

NRF lineup

Bandene jeg ser mest frem til er Soilwork og Motorhead. Gleder meg så sinnsvakt mye til når Soilwork kommer på scenen. Det kommer sikkert til å trille en tåre nedover kinnet når første noten blir spilt av. Helloween blir også bra, samt Alice Cooper. Men han vil jeg se bare for å se han egentlig. Liker ikke musikken. Jeg får dessverre ikke sett Pain og Volbeat, siden jeg skal stå vakt i det tidsrommet disse 2 bandene skal spille. Det er synd, siden jeg er rimelig stor fan av begge bandene.

Ellers gleder jeg meg bare til en stor folkefest. Denne festivalen er noe som gjør meg stolt av å være ifra Kvinesdal. I morgen skal det blir øldrikking, rølping og ikke minst… Headbanging! Snakkes på festivalen!