Archive for the 'Festival' Category

26
Jun
09

Min Hoveopplevelse 2009!

Det er lenge siden jeg har hatt tid og krefter til å legge inn noe spesielt i denne bloggen, men føler at etter en uke med hard festing og mye bra musikk, fortjener denne bloggen en oppdatering. Som dere sikkert skjønner utifra tittelen, har jeg vært på Hovefestivalen 2009. Mye festing, masse forskjellige konserter hvor jeg deriblandt fikk sett noen av mine absolutte favorittband, sånn som Bring Me The Horizon og Parkway Drive. En fantastisk opplevelse. I denne posten tenkte jeg å lage noen minianmeldelser av de konsertene jeg har vært på iløpet av festivalen. Disse kommer i kronologisk rekkefølge.

Første band ut er…

Haust (NO)

Haust har over tid opparbeidet seg et meget godt rykte blandt undergrunnfans. Med deres kraftfulle Black Metal-inspirerte Hardcore Punk, har de på mange måter vist at de er noe av det mest spennende som innenfor Metall nå til dags i Norge. På konserten, som de spilte i det rosa teltet, ble dessverre deres lydbilde altfor kraftfullt. Trommene var knall, bassisten gjorde sitt og det hørte man godt. Hele bandet gav alt, og det syntes. Det som ødelegger en ellers bra konsert, er rett og slett lyden. Vokalen blir borte og gitaren blir også mange ganger gjemt bort i lydbildet. Som sagt, en ellers bra konsert blir ødelagt av dårlig lyd. Jeg gir dem en firer.

El Caco (NO)

El Caco er et band jeg har undervurdert i lang tid. På plate har jeg ikke vært så begeistret, men denne konserten motbeviste på mange måter det jeg har tenkt om dette bandet før. Denne konserten ble også spilt i teltet, som gir en god atmosfære, fordi lys og lyd kommer godt frem. El Caco sliter ikke med det samme problemet som Haust hadde, for her var det perfekt lyd. Å være 3 stk i et band som dette er alltid utfordrende, men disse gutta klarer det helt utmerket. Godlåtene kommer på rekke og rad og instrumentene sitter som et skudd både individuelt og samlet. Mange av riffene var så råe at jeg fikk gåsehud av det. Kongekonsert, og en god start på Hoveuka for min del. fem av seks på min terning.

Eagles Of Death Metal (US)

Et band som jeg hadde hørt en del fra i forveien av konserten, for å høre hva jeg hadde i vente, og jeg gledet meg som en unge før julafta for å si det sånn. Konserten ble spilt på Amfiscenen og på natta. Dette la opp til konge stemning denne første dagen på Hove. Dette er et band som vet hvordan de skal behandle et publikum. Godord om Norge, om folkene som har møtt opp til konserten osv. blir slengt ut i fleng. Noe annet som blir slengt ut i fleng er superkule riff som fenger deg til det innerste av det innerste inne i kroppen din. Disse gutta er beinharde, og de er ikke redde for å skryte av det. Høy «sex, drugs and rock ‘n roll» faktor er å si det mildt. Dette var en konge opplevelse. En klar sekser i min bok ihvertfall. Et av de store høydepunktene iløpet av festivalen.

Architects (UK)

Et annet band jeg sjekket ut i forveien av festivalen. Litt pga jeg har hørt mye skryt om dem rundt forbi, og fordi deres siste skive «Hollow Crown» fikk god kritikk overalt, men også fordi jeg visste at disse var noe jeg kunne like utifra det jeg hadde lest. Amfiscenen er den beste plassen for slike konserter. Etter min mening gir den scenen den beste atmosfæren for en metall-konsert. Band i denne sjangeren er også kjent for å gi 110% på scenen, og det er akkurat det disse gutta gjorde. Kom ut og gjorde sitt med stor entusiasme! Mosh-pits, circle-pits og wall of deaths hører med til denne typen musikk, og det var det mye av. Det er helt fantastisk å sitte og se på det fra avstand. Preget av litt dårlig lyd, men det var ikke det helt store problemet. Ellers var dette en genial konsert, og bandet skuffet ikke i det hele tatt. Det blir en femmer på min terning.

Parkway Drive (AUS)

Parkway Drive er grisetøft. Dette er et av mine favorittband. Deres nyeste skive, «Horizons», har høstet mye bra kritikk rundt om i mediene og har sammen med band som I Killed The Prom Queen satt Australia på Metall-kartet. Amfiscenen nok en gang. I likhet med Architects gir disse gutta alt på scenen, og vokalist Winston McCall puster og peser mellom hver sang. Nok en gang så jeg konserten på avstand, fordi jeg ville nyte den med god lyd og med få forstyrrelser. Circle-piten og mosh-piten var på størrelse med Architects sine, om ikke større. Støvet blåser blir kastet opp og en støvsky blandet med menneskekropper dekker den nedre delen av amfiet. Dette her var griserått, ihvertfall for meg som en blodfan av bandet. De tok seg tid til å spille fra gammelt materiale i tillegg til stuff fra deres nyeste skive og det er også et stort pluss. Litt få folk til å være en headliner, men kvalitet over kvantitet er vell ordtaket som passer best i denne situasjonen. En femmer på terningen. Jeg skal garantert se disse igjen!

The Killers (US)

The Killers er et band som jeg kjenner til og kan noen sanger av, men som jeg aldri har hørt skikkelig på. Etter denne konserten er det ikke noen tvil om jeg må høre mer på disse. Første konserten på Hovescenen! Stemningen er til å ta og føle på. Publikum storkoser seg. Dans, latter og generelt glade fjes var det som preget denne konserten. Bandet leverte som bare det. Lys, scene, lyd og publikum. Alt klaffet! Godlåt etter godlåt blir pumpet ut til hengiven begeistring blant alle fremmøtte forran Hovescenen. Personlig sto jeg for det mest og skuet over publikum og bandet samtidig som jeg koste meg med musikken som ble servert. Mange sanger jeg aldri hadde hørt før ble tatt imot med stor begeistring! Dette her var rått. En sekser på terningen fra min side.

All That Remains (US)

All That Remains er et av mine favorittband og jeg gledet meg stort til å få med meg deres fartsfyllte og energirike musikk live. Hovescenen nok en gang, og denne gangen gikk meg og noen kompiser fram mot scenen og fikk plasser ganske nærme. Nå var det klikketid. All That Remains var i sitt ess denne kvelden. Godord om Norge og dets natur og befolkning ble satt stor pris på av publikum. Sangene som ble spilt varierte fra old school til deres nyeste skive «Overcome». På et tidspunkt sier Phil (vokalist): «When Oli gets in front of the mic, you know he is having a good time.» Dette ble mottatt med stormende jubel blant hele publikum. Dette var en helsikes kul konsert, ihvertfall etter min mening. Jeg storkoste meg i piten og helt framme med scenen. Dette her var kongefett! Eneste problemet var at vokalen til Phil ble ofte litt lav og noen ganger ble den helt borte i instrumentalen. En femmer på terningen!

Slipknot (US)

SLIPKNOT! Et av de første metallbandene jeg noengang hørte skikkelig på. Dette er et band man vet leverer fete konserter uansett hvor og når. Musikken tilsier også at en konsert med disse kommer til å bli vilt, og dette var helt utrolig vilt! Oppsettet deres er helt sykt. Lyshowet, skjermene rundt over scenen, hydraulikk styrte trommesett osv. er alle ting som gjorde den konserten til en veldig minneverdig en. Godlåter kom som perler på en snor og det ble tatt imot med stor entusiasme fra publikum. Corey, kom i likhet med flere av de andre bandene, med mange godord om både land, befolkning, festivalen og alt. Et STORT høydepunkt var under «Spit It Out» når Corey kommanderte alle til å sette seg ned, for så og skrike ut «JUMP THA FUCK UP!». Alle klikket i kor! En stor opplevelse som ga meg frysninger lenge etter konserten var ferdig. Nok en gang var det kluss med lyden. Ihvertfall i mine ører. Under mange av Joey’s tromme-fills blir lyden veldig grumsete. Sett bort ifra det, var det en minneverdig konsert. Dette her var en klar femmer i min bok!

Bring Me The Horizon (UK)

Nok en gang et av mine favorittband. Bring Me The Horizon er et elsk eller hat band. Jeg er i elsk kolonnen. Alt fra vokal til hinsides fete breakdowns er hva som gjør dette her til et elskbart band etter min mening. Hovescenen nok en gang. Meg og en kompis står og venter på at dem skal begynne. Plutselig begynner dem, men bare trommis er på scenen. Plutselig står en gitarist rett på siden av oss. Vi tenkte ikke så mye over det i ca 10 sekunder, før vi så den trådløse senderen han hadde i beltet. Dette var da altså den ene gitaristen i BMTH. Slike ting gjør ihvertfall meg mye mer gira! I likhet med band som Architects og Parkway Drive gir disse ALT live. Det er en fryd og både høre og se på disse gutta spille. Og når de i tillegg spiller favorittlåta mi, «For Steve Wonders Eyes Only», kunne ikke denne konserten bli stort bedre for min del. En sekser i min bok, selv om mange kanskje vil være veldig uenige i den karakteren.

Disturbed (US)

Så over til et mer mainstream-vennlig band i Disturbed. Disse gutta har funnet formelen til suksess og de gjør det utrolig bra. Fengende musikk som et vidt spekter av folk kan like. Jeg er ikke blodfan, men jeg missliker det ikke på noen måte. David Draiman (vokalist) begynte med noen sure toner og litt styr, men etterhvert ble stemmen hans gull. En karismatisk type som vet akkurat hvordan han skal få publikum på sin side. Populær låt etter populær låt ble spilt og publikum fikk ikke hvilt stemmebåndene sine i det hele tatt. En wall of death ble prøvd ut, men lite kom ut av det. Disturbed er langt ifra noe som kan ligne på moshemusikk. Nok en vellykket konsertopplevelse. En firer på terningen fra min side.

The Prodigy (UK)

Så over til det siste bandet jeg så iløpet av festivalen. Jeg er en metalhead egentlig, men dette bandet her fanger oppmerksomheten min uansett. Et så unikt, sært men allikevel så appellerende band som har fått en såpass stor fanskare skal man lete lenge etter. Amfiet var fyllt til randen og alle var i storform da de entret scenen. Jeg hadde hørt på forhånd at bandet skulle være veldig dårlige live, men det kunne ikke ha vært lengre fra sannheten, ihvertfall denne konserten. For her klaffet alt! «Breath», «Firestarter», «Omen» osv. Alle godlåtene ble spilt og folk storkoste seg i den varme sommernatten. Og når de drar til med «Smak My Bitch Up» mot slutten av konserten og i tillegg kjører på med et Slipknot-«JUMP THA FUCK UP»-lignende segment midt i sangen er denne konserten komplett. Jeg storkoste meg fra begynnelse til slutt! Dette så jeg for meg skulle bli den beste konserten under hele festivalen, og det var den også. Om ikke DEN beste, så var den ihvertfall blandt de 3 beste under hele festivalen. Dette her var en klar sekser. Jeg håper jeg får gleden av å se dem igjen en eller annen gang, for det var rett og slett grisemorro! Tusen takk, The Prodigy!

Så var denne blogposten ferdig. Kanskje litt overfladisk og kortfattede anmeldelser, men denne posten var ment til å gi dere et lite bilde på hvordan vi/jeg hadde det på denne festivalen. Når musikken blir blandet sammen med godt selskap i kampen, godt øl og god mat så kan ikke en festival bli bedre! Jeg skal tilbake til neste år, og det er faktisk helt sikkert! Jeg gleder meg allerede!

Jeg vil også benytte sjansen til å takke alle som gjorde denne festivalen til en såpass minneverdig seanse og jeg håper også at vi snakkes til neste år!

Kjobben, peace out!

21
Jul
08

En fin dag på Fjellparkfestivalen! (k[nine], Animal Alpha, Big Bang)

Jeg var innom fjellparkfestivalen på fredagen. Mest fordi vi skulle se k[nine], (\m/) men også fordi vi vet at dette er en veldig bra festival som alltid leverer varene. Jeg digger området scenen er på. Det gir en helt spesiell lyd, samt en ganske så intim følelse med bandet. Benkene er ikke akkurat digg, men dette er jo det man kan kalle en «familie-festival» siden det er fri aldersgrense, derfor kan det jo være greit med benkene til tider.

Først spilte k[nine] som var KNALL som alltid. Med helt fenomenal lyd, og topp humør var det ingenting som stod i veien for en forrykende konsert. Litt kort spilletid hadde dem, men det er jo forståelig siden rigging til neste band måtte til. Som alltid leverte k[nine], og jeg storkoste meg gjennom hele konserten. Vi fikk moshet litt også. 😀 Etter konserten gikk jeg opp i merch-boden, fordi jeg tenkte jeg skulle handle meg en t-skjorte, men selvfølgelig, var det ikke min størrelse igjen. (i’m a big boy :D) Men jeg fikk slengt med meg deres nyeste skive «Dead Worlds Poetry», og fikk en av kameratene mine i fjellparkcrewet til å få den signert for meg. *kry* Ellers har jeg sendt mail nå, og skal få bestilt meg en helt ny k[nine] t-skjorte som jeg kan gå rundt å brife med.

Etter k[nine] var det en liten tur inn i ølteltet, også ut og så Animal Alpha. Disse er kjent for å være et jævlig bra live-band, og det viste de. De var vellspilte og freshe live. Front-kvinne Agnete Kjølsrud er bare helt fantastisk. Med sitt kostyme, sin sminke og sin eksentriske og karismatiske oppførsel på scenen. Jeg har aldri likt Animal Alpha noe særlig, men på denne konserten overbeviste de meg om at de har noe spesielt. Det meste blir som kjent bedre live, men dette ble overraskende bra. Knallkonsert!

Etter dette var det Big Bang. En sjanger og et band som jeg prøver å holde meg ganske langt unna. Men jeg må innrømme at det fenget skikkelig når de spilte på den intime scenen på Fjellparkfestivalen. Det var faktisk overraskende bra. Jeg kommer sannsynligvis aldri til å høre på dem ellers, men men, det var ihvertfall bra live. 🙂

En kul kveld, på en kul festival. Bare synd at jeg ikke fikk med meg lørdagen også, med The Cumshots. Hadde sikkert vært vilt! 🙂

14
Jul
08

Norway Rock Festival – Over for i år!

Festivalen er over for i år. Å få oppleve band som Motorhead og Alice Cooper på mitt hjemsted er helt absurd. I lille Kvinesdal har folkene bak NRF klart å få Alice fucking Cooper! Det er helt sykt. Musikkmessig tror jeg få har noe å klage over, men mangler var det. Og som de fleste vet, ble lørdagen lagt en demper på pga. 2 tragiske dødsfall på campen. At noe slikt skjer er alltid tragisk og trist. Jeg skal prøve å komme med en liten «review» av festivalen sett fra mine øyne.

Først av alt vil jeg bare kondolere til de pårørende til de 2 døde, og da særlig de 3 barnene samboerne etterlater seg. Jeg håper også at de som enda ligger på sykehus til behandling får den behandlingen de trenger, og blir friske igjen. Hvis dere vil gi deres kondolanser går dere inn her.

Torsdag:
Dette var første dag på festivalen, siden jeg bare sov hjemme under hele greia. Vi hadde kjørt inn sofa med partytelt over, også var det et par kompiser som hadde campingvogn stående, så vi hadde det riktig så koselig. God stemning utover kvelden ble det. Vi fikk ikke med oss altfor mye av konsertene. Jeg så Hayseed Dixie som skuffet skikkelig. Hadde forventet skikkelig liv, men det var ikke det samme trøkket som det er på plate. Av en merkelig grunn. Etter å ha sett disse, gikk jeg og et par andre tilbake til campen og fortsatte øl-pimpingen. Deilig å være på festival igjen, etter å ha vært på Hove. Selv om været er dårlig, holdt vi humøret oppe. Neste band jeg så litt av, var Stage Dolls. Sto nesten helt fremme, men det hjelper lite i og med at jeg ikke har et så veldig stor forhold til bandet. Jeg hørte et par sanger, og gikk igjen. Etter dette ble det litt mer øl-drikking. Gikk hjem tidlig den kvelden, siden jeg skulle opp tidlig neste morning for å ha vakt på festivalen.

Fredag:
Jeg gikk ut tidlig på festivalen, fordi idag skulle jeg stå vakt. Jeg kom ut ca. 11:45 og ble straks satt til verks, men ikke i den posisjonen jeg egentlig skulle i. «Ta deg en LAAAAAAAAANG runde.» sa vaktsjefen. Og det gjorde jeg. Det var en ting som virket å svikte på årets festival. Folk møtte ikke opp til egne vakter, og det ble derfor ofte kaos. En ordning må til. Kanskje det å måtte betale et depositum som man får tilbake etter endt vakt hadde vært en ide. De personene som ikke møtte opp må ihvertfall svartelistes fra NRF, om ikke andre festivaler også. Min oppgave var altmuligmann. Rundt på campen, rundt på området, plukket søppel, ba folk slutte å pisse inntil mat-teltet osv. var bare et lite utvalg av mine oppgaver. Tiden gikk så sinnsvakt seint, at det virket som tiden nesten gikk bakover. Jeg fikk i det minste sett noen konserter mens jeg gikk rundt som vakt. Det hele startet med at pga forsinkninger i Alice Cooper sitt fly, gjorde at det lovende norske metalcore-bandet K[nine] måtte ta til takke med å spille i teltet. Etter det jeg har hørt, hadde de gledet seg sinnssykt til å spille på den enorme scenen NRF har leid inn til årets festival. Det er ikke rart heller. Men liv lagde dem i teltet uansett. Etter min mening er K[nine] et av de mest lovende bandene som finnes i Norge idag. Ronny Le Tekrø er det man kan kalle en gitargud. Ihvertfall etter norsk standard. Men noen gitargud var han ikke på denne dagen. For mye gitarrunkende-ekkelt-popbasert-«prog»rock-aktig-rar-rock. Han fikk også dagens pris for å prate mest piss på scenen. Unødvendig vrøvl som bare han selv skjønte noe av. Det at han tok en cover versjon av barnesangen John Blund til slutt, sier vell sitt. Pga forsinkelsene i programmet, måtte Backstreet Girls ta til takke med teltet, mens Pain inntok hovedscenen. Forskyvningene gjorde at begge bandene ble spillende samtidig. Noe som ikke er det helt optimale. Det stjeler oppmerksomhet fra hverandre. Jeg måtte derfor gå litt frem og tilbake for å se på begge, noe jeg egentlig måtte uansett siden jeg var vakt. Backstreet Girls vartet opp med gode cover-låter som alltid. Teltet var smekkfullt, og guttene i bandet skuffet ikke i det hele tatt. Party-musikk så det holder! En veldig bra opptreden, det jeg fikk sett ihvertfall. Pain er et band jeg liker veldig godt, og når de åpnet med sangen «Same Old Song» ble jeg varm inni meg. Litt dårlig lyd til å begynne med, men det ble fikset. Litt høyt kanskje, noe som gjorde at lyden virket litt vrengt. Hvertfall etter min hørselevne. Et godt sett av svenskene. Deretter kom det som skulle vise seg å være den beste konserten for min del. Nemlig Volbeat. Danskene vartet opp med godsang etter godsang, og snakket mye mellom sangene. Det virket som de hadde det skikkelig gøy på scenen, og publikum koste seg. De takket for at de fikk spille på festivalen både med musikken deres og gode ord. Helt klart den beste konserten i løpet av festivalen. Deretter skippet jeg Helloween til fordel for et par øl på campen. Endelig ferdig med vakta, begynte jeg å lade opp til Alice Cooper. Alice Cooper skuffet ikke en plass. Den eneste plassen mannen skulle spille på i Norge i år, var her, i mitt hjemsted, Kvinesdal. Det var litt surrealistisk når jeg sto der og hørte på ham synge rustne toner med sin 60 år gamle røst. Jeg er ikke spesielt fan av mannen, men han spilte mange virkelig kule låter. Sceneshowet er spesielt. Og det på den gode måten. Helt fantastisk! Han leverte som bare det. Fredagen var en både fantastisk dag og en ikke så fantastisk dag, men når alt kom til alt var det morro som bare det.

Lørdag:
Jeg våknet i 3 tiden på dagen og satte meg straks ved PCen. Gikk inn på VG.no som jeg nesten alltid pleier å gjøre om morgenen når jeg har sjans. Der sto det: «2 bekreftet døde på festival i Kvinesdal». Jeg ble paff. Kom meg ut på festivalen i 6 tiden, og vi begynte straks å ta oss noen pils. Det kan virke som vi ikke bryr oss om det tragiske som skjedde den morgenen, men vi alle var og er litt påvirket av det. Om noen sier noe annet lyver de. Det la helt klart en demper på stemningen. NRF ledelsen valgte å fortsette festivalen som en minnekonsert for dem som hadde omkommet. Det syntes jeg var det eneste rette. Hadde det blitt avlyst, kunne festivalen fått et veldig kaos. Soilwork begynte å spille. Meg og noen andre satt i campen. Det regnet som bare det. Jeg angrer sykt på det den dag i dag, men vi valgte å se konserten fra teltet. For det kunne vi faktisk. Regnet begynte å være litt snillere, og vi valgte derfor å bevege oss nedover mot Motorhead. I likhet med Alice Cooper, er det rimelig rart å se Lemmy stå på en scene her i Kvinesdal. Festivalen har kommet så sinnssykt langt på de 3 årene den har levd. Ett minutts stillhet mens bandet sto på scenen ble markeringen for de avdøde. En fin markering! Motorhead var fantastiske. Rett og slett. Ikke noe mer å si på det. Turboneger valgte å avlyse sin konsert etter det som hadde skjedd. Litt uforståelig, men også veldig forståelig. Det at deres honorar går til de etterlatte etter de omkomne, er en helt vanvittig fin gest av både festivalen og bandet. Deretter gikk vi i campen og satt der til klokka hall 6-6 tia. Vi koste oss skikkelig, mens vi hadde hendelsen fra morgenen den samme dagen i bakhodet hele veien. Lørdagen var som de andre dagene våte som bare det, men jeg koste meg!

Det at festivalen fortsatte, var etter min mening det eneste rette. Det kan virke litt ufint og ubarmhjertig av oss å fortsette festen, men man må også tenke på at flere tusen mennesker har kommet her for å høre Soilwork og Motorhead. Hadde de avlyst festivalen, hadde de bare fått sinte mennesker på campen. Alle medtanker går til de etterlatte og pårørende. Det er helt vanvittig trist at noe skal skje!

Festivalen var en gedigen opptur. Scenen, campen, bandene, området og alt generelt sett var bra! Jeg storkoste meg gjennom så og si hele festivalen. Noen ting må rettes opp i til neste år ihvertfall. Vaktordningen må forandres på. Ellers får vi samme situasjoner som i år, der vakter får festivalpasset sitt for så og ikke møte opp når de egentlig skulle. Et annet problem var strømmen på området. Teltene på området hadde til tider ikke strøm og ølteltet gikk en periode tom for øl. Dette er, foruten det med vaktordningen, ingen store problemer, men allikevel små ting som den pripne festivalgåer ser på. Heldigvis var ulykken som skjedde ikke noe som festivalledelsen kunne gjøre noe med, og derfor gjør det ikke at det blir så mye dårlig publisitet ut av det. Selvfølgelig, 2 dødsfall på en festival er aldri bra, men i denne situasjonen var det noe som var ute av festivalens kontroll.

Jeg gleder meg allerede stort til neste år! Kjobben, over og ut for denne gang. 🙂

09
Jul
08

Norway Rock Festival: Begynner i morgen

I morgen er dagen festivalen begynner. Og jeg gleder meg sinnssykt. Vi var akkurat nede å satte ned en campingvogn, samt at vi sjekket ut campingområdet. Masse kjensfolk og masse ukjente folk. Mange var allerede i gang med drikkingen, og jeg misunnet de som satt med ei øl i hånda og rumpa godt plantet i feltstolene. Skulle ønske jeg hadde funnet meg slik til rette selv. Vi skal begynne festivalfeiringen i morgen med grilling og øl. Det blir jævlig bra! Endelig har jeg tid til å pilse igjen. Har ikke hatt en eneste øl siden vi var på Hove, og det sier sitt.

Her har vi hele lineupen:

NRF lineup

Bandene jeg ser mest frem til er Soilwork og Motorhead. Gleder meg så sinnsvakt mye til når Soilwork kommer på scenen. Det kommer sikkert til å trille en tåre nedover kinnet når første noten blir spilt av. Helloween blir også bra, samt Alice Cooper. Men han vil jeg se bare for å se han egentlig. Liker ikke musikken. Jeg får dessverre ikke sett Pain og Volbeat, siden jeg skal stå vakt i det tidsrommet disse 2 bandene skal spille. Det er synd, siden jeg er rimelig stor fan av begge bandene.

Ellers gleder jeg meg bare til en stor folkefest. Denne festivalen er noe som gjør meg stolt av å være ifra Kvinesdal. I morgen skal det blir øldrikking, rølping og ikke minst… Headbanging! Snakkes på festivalen!