Anbefaling: Between The Buried And Me

Jeg har blitt hekta på et band ved navn Between The Buried And Me,så jeg tenkte å skrive en liten anbefaling om dette bandet, så flere kan få hørt om dette fantastiske bandet!

Between The Buried And Me også kjent som BTBAM pga det lange navnet, er et Progressivt Metal/Metalcore band fra Raleigh, North Carolina. Navnet deres kommer fra en Counting Crows sang ved navn «Ghost Train». «»Took the cannonball down to the ocean/Across the desert from the sea to shining sea/I rode a ladder that climbed across the nation/Fifty million feet of earth between the buried and me». På grunn av deres litt spesielle sound som blir forklart nedenfor, har de på mange måter blitt mer anerkjent i undergrunnsmiljøene istedenfor det litt mer mainstream metal-miljøet. De har også blitt spilt på Headbangers Ball på MTV, men mange mener allikvel at deres store fanbase ligger i undergrunnsmiljøet.

Bandet ble dannet i 2001 av gitarist Paul Waggoner, vokalist Tommy Rogers, trommis Will Goodyear, gitarist Nick Fletcher og bassist Jason King. De har etter dette byttet ut flere av medlemmene og akkurat nå er det bare vokalist Tommy Rogers og gitarist Paul Waggoner som står igjen fra den originale rekken medlemmer.

Deres lydbilde er helt unikt, hvor de kan gå ifra en sjanger til en annen og til og med blande dem sammen til noe helt nytt. De er kjent for å være et progressivt band med mange temposkifter og diverse. De lager fullblods metallåter samtidig som de lager rolige låter samtidig som de lager komplekse progressive og tekniske låter. De er musikere som liker å eksperimentere med musikken de lager og de er ikke redde for å gjøre det. Band som de er inspirert av er blant andre Pink Floyd, Pantera og King Crimson, som på mange måter blir portrettert i form av forskjellige riff og oppbygging i de forskjellige låtene deres.

De har på deres 7-8 års karriere gitt ut 5 studio-skiver og disse har høstet gode kritikker fra forskjellige medier. I 2002 ga dem ut sitt første album ved navn «Between The Buried And Me» som også ble gitt ut på nytt i 2004. I 2003 kom «The Silent Circus» ut. Her finner vi blant annet en av mine favorittlåter «Mordecai» som det også har blitt gitt ut musikkvideo av.  I 2005 kom deres tredje skive ut, og den fikk navnet «Alaska», hvor en tredje musikkvideo ble laget for tittellåten Alaska. I 2006 kom skiva «The Anatomy Of…». Dette er en samling coverlåter fra flere av de bandene som bandet har blitt inspirert av. Blant andre Metallica, Queen, Pink Floyd og King Crimson. I 2007 kom skiva «Colors». Denne har også høstet bra kritikk. Nå jobber de med ny skive og den er satt til å komme ut en eller annen gang i 2009. De har bekreftet at de har skrevet ferdig en låt, og at de jobber flittig med å produsere musikk som lett kan gå inn i rekkene av deres fenomenale utgivelser som The Silent Circus og Colors.

Nå til noen anbefalinger. Personlig liker jeg det meste av deres materiale, men favorittene er nok «Alaska», «The Silent Circus» og «Colors» som inneholder blant annet låter som «Mordecai, «Selkies: The Endless Obsession», «White Walls», «Ad a Dglgmut», «Aesthetic» og «Ants Of The Sky». Dette er bare noen få av herlighetene man finner på disse skivene og blant det andre materialet deres.

Her er et par smakebiter:

Noen linker:
http://www.myspace.com/betweentheburiedandmeband

Dette bandet anbefales altså på det sterkeste. For deg som liker progressiv musikk.

Kjobben, peace out!

Anmeldelse: The Cumshots – «Just Quit Trying»

The Cumshots – «Just Quit Trying»
The Cumshots får ofte oppmerkshomhet av feil grunner pga frontmann, Kristopher Scahu, men har i det siste fått gode kritikker for deres musikk, og har dermed fått god oppmerksomhet av riktige grunner. De har på tidligere utgivelser vært både tunge og harde i deres sound, men på denne utgivelsen har de gitt rom for mer melodiske toner, og har også gitt rom for innspill av piano og diverse andre ting, noe som hadde vært uhørt i deres tidligere utgivelser som «Norwegian Jesus». Dette er blant annet pga deres anskaffelse av Fredrik Gretland på gitar. Det at de har mer melodiske toner er for meg perfekt.

Tekstene er noe av det jeg liker best med skiva. Hjertefølte, følelseladde og helt ekte tekster er det man får levert av vokalist og frontmann Kristopher Schau. Følelsen av å være forlatt og alene, det å være en misslykket person osv. er noen av de depressive tankene og temaene som blir fremstilt i tekstene.

Death ‘n Roll er sjangeren musikken bli klassifisert som. Rock ‘n Roll blir blandet med litt hardere riff, vokal osv. og dermed har man denne sjangeren. Dette blir å sjangerhore, men det er dette de blir kalt i de fleste sammenhenger. Jeg er veldig stor fan av deres gitar-arbeid. Riffene er fenomenale, og jeg elsker blant annet introene! «I Drink Alone», «Bitter Erection» og «Broken» har alle utrolig fete introer, og riffene er skikkelig bra. Trommene fenger også veldig bra. Vokalen til Kristopher Schau syns jeg er utrolig bra. Han er ikke nødvendigvis ikke en av de beste growlerene, men han skriker med så mye følelse at det demmer opp for det han mangler i skill teknisk sett!

De fleste sangene på skiva er veldig bra, men det er noen som stikker seg ut ifra mengden. «I Drink Alone», «Like Pouring Salt On A Slug», «Bitter Erection» og «Broken» er alle UTROLIG sterke låter, som fenger som bare det. Tekstene, riffene, trommene, vokalen, introene, bassen… ALT er perfekt i disse sangene etter min mening!

Noen musikkvideoer fra skiva:

The Cumshots – «I Drink Alone»

The Cumshots – «Praying For Cancer»

Dette er ei skive som anbefales på det sterkeste! Alt stemmer. Det jeg savnet i melodiøsitet og fengende melodier på deres tidligere utgivelser som «Norwegian Jesus», har de på denne skiva. Noen av sangene blir dog veldig anonyme i forhold til de mer sterke låtene. Men som sagt, skiva anbefales på det sterkeste! Denne skiva får en sterk 5’er på min «Opeth-skala». Den får ikke en full 6’er siden noen av låtene som sagt blir veldig anonyme i forhold til de mer sterke låtene.