Posts Tagged ‘Mastodon

14
Nov
11

Topp 5 album: Close but no cigar

Da har jeg bestemt etter en lang pause å starte opp denne bloggen igjen. Forhåpentligvis skal jeg klare å sette av tid til dette i tiden fremover, selv om det er mye skolearbeid som dukker opp inni mellom. For mitt comeback til blogge-scenen har jeg valgt å prøve meg på oppgaven å finne mine topp 5 favorittalbum fra uansett sjanger. Selvsagt er alle skivene av typen Metall, men det kom nok ikke som en overraskelse? Eller?

For min første post i denne kategorien tar jeg for meg de skivene som ikke nådde helt opp på min liste, men som jeg allikevel føler fortjener sin heder og ære! Må nevnes at dette er kun en oppramsing, og er ikke plassert i noen form for liste eller nummerering. La oss sette i gang:

As I Lay Dying – «Frail Words Collapse»
Selv om As I Lay Dying i nyere tid gir ut skiver som i mange sammenhenger er middels gode på skalaen, har de faktisk gitt ut et par ekstremt bra album. «Frail Words Collapse» er ett av de albumene som er EKSTREMT bra. Metalcore på sitt ypperste. Det som gjør dette bandet til et av de beste i det de gjør, er måten de bare kaster alt av følelser og tanker over deg som et tungt teppe. Det instrumentale og selvsagt vokalen treffer deg rett der deg skal treffe

Anbefalte låter: «Forever», «Behind Me Lies A Fallen Soldier», «Distance Is Darkness», «Song 10» og «Elegy»

Opeth – «Deliverence»

Opeth er som dere sikkert vet mitt favorittband nummer èn. Denne skiva er èn av grunnene til jeg elsker dette bandet. Jeg husker når jeg hørte sangen «Deliverence» live på Folken i Stavanger og tok meg selv i å måpe etter å ha stått i en transe i mer enn 10 minutter. Skiva er så godt som perfekt, men mangler det bittelille ekstra som min favorittskive av Opeth har. Den kommer i min topp 5-liste.


Anbefalte låter: Hele skiva. For full nytelse, hør hele sammenhengende.

Type O Negative – «Bloody Kisses»
Denne skiva har gått mye opp igjennom, og det for en god grunn. En ekstremt rar plate, men allikevel så bra. Type O Negative var det første bandet som solgte til gull og platina på plateselskapet Roadrunner Records nettopp med denne skiva. Skiva er spekket med distorta gitarer og bissarre tekster, men låtene er allikevel så hinsides fete! Jeg elsker denne skiva, rett og slett!


Anbefalte låter: «Christian Woman», «Black No. 1″, Summer Breeze», «Too Late: Frozen» og «Blood & Fire».

Killswitch Engage – «The End Of Heartache»

Killswitch Engage er et av bandene som var med på revolusjonere sjangeren vi i dag kaller Metalcore. De var også med på å gjøre denne sjangeren til en etablert, respekter og akseptert sjanger blandt fans rundt om i verden. Denne skiva er første skiva til Howard Jones på vokalen, og han gjorde umiddelbart inntrykk. Lydbildet forandret seg litt etter forrige album og det til det litt mer radiovennelige. Dette er for mange et minus, men i akkurat denne situasjonen er det helt motsatte. Ei skive som leverer kjappe og dynamiske riff, samtidig som det åpner for det mer milde og mer harmoniske. Ei skive som har det meste!

Anbefalte låter: «Take This Oath», «When Darkness Falls», «Rose Of Sharyn» og «Breathe Life».

Andre skiver som fortjener å bli nevnt: Scar Symmetry – «Pitch Black Progress», Between The Buried And Me – «The Silent Circus», Mastodon – «Crack The Skye» og System Of A Down – «Toxicity»


Jeg kommer til å poste en og en av skivene i listen min etterhvert som jeg får tid, så det er bare å følge med!

24
Mar
09

Anmeldelse: Mastodon – «Crack The Skye»

Mastodon – «Crack The Skye»

f310bd6c-9869-43e9-b995-4c3491958a99Mastodon er et band vi kan sette innenfor den nye generasjonen metalband fra USA, og en av de fremste i denne fremgangen av nye band. De har høstet gode kritikker for tidligere utgivelser som Leviathan og Blood Mountain, hvor blant annet Blood Mountain ble kåret til årets album i 2006 av Metal Hammer UK. Bandet har helt fra starten med deres første skive Remission fra 2001, hatt progressive elementer og man har sett at deres utgivelser har inneholdt mer og mer av dette opp igjennom årene. Med denne skiva har de tatt dette fullt ut og tar det musikalske til en helt annen plass enn sine forgjengere…

For denne skiva er ei progskive uten sidestykke. Med mindre vekt lagt på det harde og raske, har de lagt mye mer vekt på det progressive, spirituelle og atmosfæriske aspektet ved musikken. Mange Mastodon-fans kommer nok til å misslike deres nye vending, mens de som vet å følge vendingene til favorittbandene sine kommer til å elske denne fantastiske utgivelsen!

Mastodon har alltid tatt for seg spesielle temaer og har som sagt hatt stor suksess med deres konseptalbum Leviathan, som er inspirert av Herman Melvilles klassiske bok Moby Dick. Denne skiva er basert på og tar for seg temaer rundt «ut av deg selv»-opplevelser og turer i verdensrom. Dette er temaer som passer ypperlig til den stemningen de prøver å få frem i musikken sin.

Fantastiske låter kommer på løpende bånn, og åpningslåten er nok en av mine favoritter. Oblivion er en utrolig sterk låt som gir albumet den rette atmosfæren skiva trenger og setter standarden for det man har i vente for resten av skiva. Med tre forskjellige vokalister, får vi for første gang hørt trommis Brann Dailor på vokalen. Dette skaper en utrolig fin dynamikk i musikken, ihvertfall etter mitt øre. Etter dette kommer noe mer trøkk i låter som Divinations og Quintessence, men de opprettholder allikevel stemningen og atmosfæren som er satt på førstelåten…

Etter dette får vi levert et 11 minutters langt episk eventyr i låten The Czar. Med fantastisk vokal og strålende instrumental leverer disse gutta en heftig proglåt som kan stilles opp imot det mest legendariske innenfor progen. Tittellåten overbeviser i samme om ikke større grad enn de andre låtene. Med gjestevokalist Scott Kelly, som de har brukt før på Crystal Skull fra Blood Mountain, legger de til enda et aspekt i musikken deres. Oppbygging i siste låten er helt formidabel. The Last Baron overbeviser på alle punkter. Mange mener at denne låta mangler mål og mening, men jeg mener at disse har lite peiling på hvordan progressiv musikk skal være. Overgangene er helt råe og interessen for låten og skiva opprettholdes på best mulig vis. Det er i slike låter bandet får vise sine musikalske ferdigheter optimalt, og det er slike låter de har manglet i tidligere utgivelser, ihvertfall etter gitarist/vokalist, Brent Hinds sin mening

Mastodon – «Oblivion»

Så over til min konklusjon! Dette her er et album som er NÆR perfeksjon. Skiva vil nok være en kandidat til årets skive i 2009. Ikke bare hos meg og min smak, men metalverden som en helhet. Dette er ei skive som anbefales på det STERKESTE. Ikke gi gå glipp av denne skiva, for alt i verden. Om du er en ekte metalfan, hører du igjennom skiva uansett. Du trenger ikke å like den, men den fortjener en gjennomhør! Denne skiva får en lett 6 av 6 på min skala…

61

Gjerne legg igjen en kommentar og si hva du mener om skiva eller si hva du mener om innlegget mitt.

Kjobben, peace out!