Arkiver for desember, 2008

16
Dec
08

Nytt funn: Divine Heresy

Dette er ikke et nytt band, men det er et band jeg kom over for ca. en uke siden. Dette oppslaget fungerer både som en infotråd for dette bandet og som en liten anmeldelse av deres nyeste og eneste skive, Bleed The Fifth.

divineheresyDette er den nyeste formasjonen fra eks Fear Factory gitarist og nåverende Asesino gitarist, Dino Cazares. Han er en gitarist som er kjent for å være veldig nyskapende og det viser han også i dette bandet. I 2002 begynte Dino å samle styrkene for å prøve å starte et band, men prosessen ble fort stoppet da Dino ble involvert i andre band. I 2006 ble tråden tatt opp igjen, og han begynte med å teste flere trommiser, og valget landet tilslutt på tidliger Hate Eternal og Vital Remains-trommis, Tim Yeung. Etter det var den neste oppgaven å finne en dyktig vokalist. Valget falt på den store og kraftige Tommy «Vext» Cummings, som har en like stor og kraftig vokal.

Så over til deres nyeste og eneste skive, Bleed The Fifth. De begynte å spille inn skiva i begynnelsen av 2007, og ble sluppet i slutten av august, samme året. Med de fleste tekstene, skrevet av Cummings, handler tekstene om personlige problemer og om hvordan folk takler disse problemene. Dette er en hardtslående plate på mange måter. Trommene, og da spesielt blast beatsa er helt konge. Raske som fy! Death Metal tromming er helt konge. Bassen legger man ikke så veldig merke til, men den er der. Gitaren og riffene er helt konge, og står i stil med Dino’s måte å skrive og spille riff på. Soloene er også veldig kule, og det er ganske overraskende da Dino er mer kjent for å være en hardtslående rytme-gitarist. Mye av materialet minner faktisk om gammel Fear Factory. Det er konge for en Fear Factory fan, som jeg er.

Divine Heresy – «Failed Creation»

Skiva har fått gode anmeldelser over hele rekka, og jeg stiller meg i samme bås. Jeg liker skiva fra første note, og med lysglimt som Failed Creation, Savior Self og Royal Blood Heresy, er dette ei vanvittig bra skive! Jeg gir den 5 av 6 mulige på terningen. Skiva er oppfinnsom, hardtslående og den kommer ikke i skade for å prøve å være altfor oppfinnsom.

Nå er de på turne, samtidig som Dino har begynt å skrive nytt materiale for en kommende skive. Jeg og mange andre venter i spenning på denne skiva, også koser vi oss med Bleed The Fifth mens vi venter.

Takk for at dere har tatt dere tid til å lese dette! Håper dere likte innlegget!

Kjobben, peace out!

08
Dec
08

Anmeldelse: Rise Against – «Appeal To Reason»

Rise Against – «Appeal To Reason»
atrfinalJeg har lenge tenkt på å sjekke ut dette bandet, men har aldri gjort det av en grunn jeg ikke har i hodet akkurat nå. Kanskje det er sjangeren de spiller som har gjort at jeg ikke vil sjekke dem ut,  jeg vet ikke. Da jeg endelig fikk satt meg ned for å høre, tenkte jeg at det var best å høre fra den siste skiva og bakover. Det vet jeg heller ikke grunnen for, men det var ihvertfall det jeg gjorde. Jeg satte da på denne skiva, som kom ut i oktober i år, og det jeg fikk høre var en veldig hyggelig opplevelse!

Noen kaller det punk rock, andre kaller det melodisk hardcore og noe slikt kan diskuteres i det uendelige, men man hører med en gang at disse karene er inspirert av en eller annen form for punk. Uttrykket er klassisk punk. Både lyrisk og musikalsk sett. De uttrykker undertrykkelse ovenfor både en som enkeltperson men også undertrykkelse mot grupper. I flere sanger har man tydelige tegn på dette. I en sang, som heter «Long Forgotten Sons» (som forøvrig er en av de kuleste låtene på skiva) synges det blant annet «We are the long forgotten sons«. I en annen sang synges det «We are the children you reject and disregard».

Tilbake til selve musikken! Dette er på ingen måte noe originalt eller noe nyvinnende på noen som helst måte. Det er lettfattelig og problemfri musikk, som det kreves lite innlevelse for å nyte. Jeg har hørt mye på type teknisk musikk de siste ukene, og da er det utrolig deilig å sette på noe som dette her og bare koble helt av. Selv om det er slik lettfattelig musikk, er det et stort driv i musikken. Man blir sugd inn i det som foregår uansett (ihvertfall jeg). Refrengene er fengende som bare rakkern på så og si alle låtene.

Skal jeg nevne noen spesielle låter som jeg ville ha anbefalt videre, ville jeg ha sagt låter som «The Dirt Whispered», «From Heads University», «Entertainment» og «Savior». Alle fire er veldig fengende. Er det noen låter jeg ville ha styrt unna er det ihvertfall en, og det er deres forsøk på en rolig kassegitar-låt. Den heter «Hero Of War». Veldig rar tekst. Jeg pleier som regel ikke å ta tekster til etterretning når jeg skal gi min mening på en sang eller ei skive, men dette var veldig rart etter min mening.

Her er noen smakebiter fra skiva:

Rise Against – «Savior»

Rise Against – «The Dirt Whispered»

Så, til min konklusjon. Dette var som sagt en veldig hyggelig overraskelse. Jeg er fullt klar over at det er veldig standard og veldig lite nyskapende, men det er noe som treffer meg. Det er utrolig fengende og lettfattelig. Jeg likte det med en gang jeg hørte første sang. Det er visse sanger som må styres unna, og derfor blir det ikke noe 6’er, men det blir alt annet enn en dårlig karakter for Rise Against. 5 av 6 O’er er det jeg vil gi denne skiva her. Anbefales på det sterkeste!

51

02
Dec
08

Cannibal Corpse: Legendarisk kunst!

Først av alt vil jeg bare si at dette innlegget er inspirert av et innlegg jeg fant på internett. For at det ikke skal oppleves som plagiat av noen sort, så gir jeg dere en link til den siden. Dette er ikke en direkte kopi, men som dere kommer til å se har jeg brukt mye informasjon fra den posten som en mal for den posten jeg skal lage. Så vet dere ihvertfall det.

Cannibal Corpse vokalist, George «Corpsegrinder» Fisher sa i sitt intervju i den velkjente dokumentaren «Metal, A Headbangers Journey», at deres CD-covere måtte ses på som kunst, ikke en samling makabre tegneserier. Bandet har helt ifra dag en fått sine CD-covere sensurert, og har hatt alternative covere til nesten alle skivene deres. Her er en liten samling av coverene i kronologisk rekkefølge.

Eaten Back To Life (1990)
eaten_back_to_life

eaten_back_to_life_censored
Som Death Metal fan eller Metal fan generelt, kan man ikke unngå å bli fascinert over slike covere. At noen turte og kom seg unna med å lage slike covere. Etter min mening, et av de feteste coverene i metal-historien!

Butchered At Birth (1991)
butchered_at_birth

butchered_at_birth_censored
Første coveret var forferdelig nok, men når man begynner å dra barn med inn i bildet, kommer man til å gjøre fler folk sure, og det gjorde de med dette coveret!

Tomb Of The Mutilated (1992)
tomb_of_the_mutilated

tomb_of_the_mutilated_censored
Dette var den første skiva som hadde cover med ordentlig artwork, og denne skiva introduserte også den velkjente «Parental Advisory» merkelappen.

Hammer Smashed Face (1993)
hammer_smashed_face_ep

hammer_smashed_face_ep_censored
Kanskje litt sloppy coverart, men allikevel veldig sterkt og grafisk. Det alternative coveret er helt forferdelig. Dette var en EP som ble gitt ut i sammenheng med deres opptreden i filmen Ace Ventura.

The Bleeding (1994)
the_bleeding

the_bleeding_censored
Det originale coveret er veldig svakt her syns jeg. Det alternative coveret er rett og slett bare en liten bit av det originale coveret.

Vile (1996)
vile

vile_censored
Som på The Bleeding coveret, er det alternative coveret bare en enkel crop av det originale coveret. Det originale er grimt som bare det. Herlig!

Gallery Of Suicide (1998)
gallery_of_suicide

gallery_of_suicide_censored
Gallery Of Suicide coveret er nok en av mine favoritter fra Cannibal Corpse. Det alternative coveret er heller ikke dårlig!

Bloodthirst (1999)
bloodthirst

bloodthirst_censored
Dette alternative coveret er vell et av de mer ekstreme de har fått lov til å gi ut. På mange måter er det alternative bedre enn det originale etter min mening.

Live Cannibalism (2000)
live_cannibalism

live_cannibalism_censored
Enda en crop fra det originale coveret. Ikke noe spesielt cover, men det funker.

Gore Obsessed (2002)
gore_obsessed

gore_obsessed_censored
Både det originale og det alternative coveret fungerer veldig bra! GORE!

Worm Infested (2003)
worm_infested

The Wretched Spawn (2004)
the_wretched_spawn

the_wretched_spawn_censored
Det originale coveret til denne skiva, var det coveret som ble diskutert i Metal: A Headbangers Journey. Det er et utrolig fett cover, som jeg tror har sjokkert de fleste som har sett det. Det alternative coveret er enda en gang bare en bit fra det originale coveret.

Kill (2006)

kill
Dette er deres siste cover, og her ser man at de har kuttet ut den grafiske og makabre forsiden. Dette coveret er støtende på en annen måte. Selv om det ikke står i stil til forgjengerne, er det ihvertfall et ganske så kult cover etter min mening.

Evisceration Plague (2009)
evisceration_plague
Da har deres nyeste skive, Evisceration Plague kommet i butikkene og denne gangen har de valgt å gå for mer artwork! Et helt greit cover, men for meg og de fansa som liker de helt ekstreme coverne, er dette en liten skuffelse. Men men, helt greit!

Kos dere med denne posten dere, så snakkes vi ganske snart!

Kjobben, over og ut!

01
Dec
08

Anmeldelse: Enslaved – «Vertebrae»

Er en stund siden jeg har skrevet, men her har dere da en anmeldelse som dere kan knaske på!

Enslaved – «Vertebrae»
enslavedFørste skiva ut er altså den nyeste skiva til det norske Folk/Prog inspirerte Black Metal bandet Enslaved, som i senere tid har konvertert mer og mer til Progga rock. Man ser en transformasjon gjennom årene som er helt enestående. Ulver gikk fra å være Black Metal, til å være et helt fantastisk eksperimental/ambient/electronica band. Enslaved på den andre siden har gått ifra å gi ut legendariske Black Metal skiver som for eksempel «Eld», til å bli et Prog Rock/Metal band med flere Black Metal elementer. Med deres nyeste skive viser de denne transformasjonen fullt ut.

Denne skiva sementerer Enslaved sin plass som et av Norges mest originale, spektakulære og ikke minst profesjonelle metal band. De viser så utrolig stor musikalsk utfoldelse, og de er ikke redde for å ta sjanser. Jeg bare elsker å høre fengende riff, fengende trommer og ikke minst fengende backing-vokal. Det virker som de har lagt mye tid og energi på å få stemningen riktig på dette albumet, og det lykkes de så til de grader med. Spor som «The Watcher» får man bare gåsehud av. Så mørk og dyster, men allikevel så utrolig fengende! Andre spor som for eksempel «Reflection» og  «Ground» er det stor rockefeeling over riffene, og da spesielt åpningsriffene. Man vil bare reise seg opp og headbange som faen. Noe lignende følelsen man får av åpningsriffet på «Path Of Vanir» fra deres nest siste skive, «Ruun». Et helt fantastisk låtspekter, som leder deg gjennom en reise fra det dystre mørke, til det mest rocka og progga man kan tenke seg!

Den gutturale vokalen til Grutle er fascinerende å høre på, og den gir den lille Black Metal feelingen som vi Enslaved liker så godt. Etter min mening passer vokalen så perfekt til musikken de produserer. Trommene er så herlig utført i tillegg. Enkelte fills som blir portrettert på skiva er bare hinsides fete. Gitarsoloene er helt fantastisk herlige, og det er også backing-vokalen. Alt stemmer så helt utrolig, og alt samspiller så vanvittig bra!

Her er en av låtene fra skiva. Den heter «The Watcher» og er en av mine favoritter fra skiva! Enjoy!

Som dere sikkert har skjønt, får denne skiva en høy karakter av meg, og det er enkelt og greit på grunn av at det er ei helgrom skive som fortjener så mye heder og ære som det bare går ann å få sagt om den. Enkelte kan kanskje klage over at Enslaved har gått bort fra sine røtter som Black Metal band, men jeg klager ikke. Jeg jubler for fullt! Dette blir garantert en sekser på terningen og dermed full pott her i gården! 6 av 6 Opeth O’er på min skala!

61

Nå gleder jeg meg bare til konserten deres på Rockefeller, som går av stabelen 18. Desember! Det blir herlig å få hørt bandet live!

Takk for at dere leste mitt innlegg!

Kjobben, over og ut!