Posts Tagged ‘Rock

03
feb
09

Anmeldelse: The Cumshots – «Just Quit Trying»

The Cumshots – «Just Quit Trying»
501210
The Cumshots får ofte oppmerkshomhet av feil grunner pga frontmann, Kristopher Scahu, men har i det siste fått gode kritikker for deres musikk, og har dermed fått god oppmerksomhet av riktige grunner. De har på tidligere utgivelser vært både tunge og harde i deres sound, men på denne utgivelsen har de gitt rom for mer melodiske toner, og har også gitt rom for innspill av piano og diverse andre ting, noe som hadde vært uhørt i deres tidligere utgivelser som «Norwegian Jesus». Dette er blant annet pga deres anskaffelse av Fredrik Gretland på gitar. Det at de har mer melodiske toner er for meg perfekt.

Tekstene er noe av det jeg liker best med skiva. Hjertefølte, følelseladde og helt ekte tekster er det man får levert av vokalist og frontmann Kristopher Schau. Følelsen av å være forlatt og alene, det å være en misslykket person osv. er noen av de depressive tankene og temaene som blir fremstilt i tekstene.

Death ‘n Roll er sjangeren musikken bli klassifisert som. Rock ‘n Roll blir blandet med litt hardere riff, vokal osv. og dermed har man denne sjangeren. Dette blir å sjangerhore, men det er dette de blir kalt i de fleste sammenhenger. Jeg er veldig stor fan av deres gitar-arbeid. Riffene er fenomenale, og jeg elsker blant annet introene! «I Drink Alone», «Bitter Erection» og «Broken» har alle utrolig fete introer, og riffene er skikkelig bra. Trommene fenger også veldig bra. Vokalen til Kristopher Schau syns jeg er utrolig bra. Han er ikke nødvendigvis ikke en av de beste growlerene, men han skriker med så mye følelse at det demmer opp for det han mangler i skill teknisk sett!

De fleste sangene på skiva er veldig bra, men det er noen som stikker seg ut ifra mengden. «I Drink Alone», «Like Pouring Salt On A Slug», «Bitter Erection» og «Broken» er alle UTROLIG sterke låter, som fenger som bare det. Tekstene, riffene, trommene, vokalen, introene, bassen… ALT er perfekt i disse sangene etter min mening!

Noen musikkvideoer fra skiva:

The Cumshots – «I Drink Alone»

The Cumshots – «Praying For Cancer»

Dette er ei skive som anbefales på det sterkeste! Alt stemmer. Det jeg savnet i melodiøsitet og fengende melodier på deres tidligere utgivelser som «Norwegian Jesus», har de på denne skiva. Noen av sangene blir dog veldig anonyme i forhold til de mer sterke låtene. Men som sagt, skiva anbefales på det sterkeste! Denne skiva får en sterk 5’er på min «Opeth-skala». Den får ikke en full 6’er siden noen av låtene som sagt blir veldig anonyme i forhold til de mer sterke låtene.

51

Reklamer
08
des
08

Anmeldelse: Rise Against – «Appeal To Reason»

Rise Against – «Appeal To Reason»
atrfinalJeg har lenge tenkt på å sjekke ut dette bandet, men har aldri gjort det av en grunn jeg ikke har i hodet akkurat nå. Kanskje det er sjangeren de spiller som har gjort at jeg ikke vil sjekke dem ut,  jeg vet ikke. Da jeg endelig fikk satt meg ned for å høre, tenkte jeg at det var best å høre fra den siste skiva og bakover. Det vet jeg heller ikke grunnen for, men det var ihvertfall det jeg gjorde. Jeg satte da på denne skiva, som kom ut i oktober i år, og det jeg fikk høre var en veldig hyggelig opplevelse!

Noen kaller det punk rock, andre kaller det melodisk hardcore og noe slikt kan diskuteres i det uendelige, men man hører med en gang at disse karene er inspirert av en eller annen form for punk. Uttrykket er klassisk punk. Både lyrisk og musikalsk sett. De uttrykker undertrykkelse ovenfor både en som enkeltperson men også undertrykkelse mot grupper. I flere sanger har man tydelige tegn på dette. I en sang, som heter «Long Forgotten Sons» (som forøvrig er en av de kuleste låtene på skiva) synges det blant annet «We are the long forgotten sons«. I en annen sang synges det «We are the children you reject and disregard».

Tilbake til selve musikken! Dette er på ingen måte noe originalt eller noe nyvinnende på noen som helst måte. Det er lettfattelig og problemfri musikk, som det kreves lite innlevelse for å nyte. Jeg har hørt mye på type teknisk musikk de siste ukene, og da er det utrolig deilig å sette på noe som dette her og bare koble helt av. Selv om det er slik lettfattelig musikk, er det et stort driv i musikken. Man blir sugd inn i det som foregår uansett (ihvertfall jeg). Refrengene er fengende som bare rakkern på så og si alle låtene.

Skal jeg nevne noen spesielle låter som jeg ville ha anbefalt videre, ville jeg ha sagt låter som «The Dirt Whispered», «From Heads University», «Entertainment» og «Savior». Alle fire er veldig fengende. Er det noen låter jeg ville ha styrt unna er det ihvertfall en, og det er deres forsøk på en rolig kassegitar-låt. Den heter «Hero Of War». Veldig rar tekst. Jeg pleier som regel ikke å ta tekster til etterretning når jeg skal gi min mening på en sang eller ei skive, men dette var veldig rart etter min mening.

Her er noen smakebiter fra skiva:

Rise Against – «Savior»

Rise Against – «The Dirt Whispered»

Så, til min konklusjon. Dette var som sagt en veldig hyggelig overraskelse. Jeg er fullt klar over at det er veldig standard og veldig lite nyskapende, men det er noe som treffer meg. Det er utrolig fengende og lettfattelig. Jeg likte det med en gang jeg hørte første sang. Det er visse sanger som må styres unna, og derfor blir det ikke noe 6’er, men det blir alt annet enn en dårlig karakter for Rise Against. 5 av 6 O’er er det jeg vil gi denne skiva her. Anbefales på det sterkeste!

51