Arkiver for april, 2010

29
Apr
10

Anmeldelse: Rammstein – «Liebe Ist Für Alle Da»

Dette blir min første bloggpost på nesten ett år, så er muligens litt rusten. Jeg lover ingenting, men håper nå at dette kan være min vei inn i blogginga igjen. Jeg liker jo å holde på med det, men som dere vet så trenger man materiale og inspirasjon å skrive om, og det har det vært lite med i det siste. Here goes…

Rammstein – «Liebe Ist Für Alle Da»

Skiva har som dere alle vet kommet ut for over et halvt år siden, men jeg fikk høre den for første gang nå, så derfor tenkte jeg at det kunne være ei grei skive å anmelde.

Rammstein… Rammstein er et band som få ikke har hørt om. Med hver utgivelse har de prøvd å sjokkere mer og mer, og det har de til en viss grad klart. Det begynte med seksuelle undertoner i deres første ugivelse Herzeleid. Det ble derifra utvidet til CD-covere på deres neste utgivelse Sehnsucht. Jeg husker første gang jeg så det coveret og hørte den plata. Direkte sjokkert ble jeg. Etter dette har vi jo hatt videoen til Mein Teil som fikk mye oppstyr fra mange hold. I videoen til Mann Gegen Mann prøver de å sjokkere med homoerotikk. Men nå har de faktisk tatt det til et helt annet nivå, som jeg ikke tror de kan toppe med det første. Videoen til sangen Pussy har skapt MASSE oppstyr i alle slags medier, og har nok vært omtalt i så godt som hele verden. Den originale versjonen av videoen har blitt bannet fra alt av kommersielle tv-kanaler, og har dermed blitt lagt ut på pornosider som Redtube.com. Men nok om videoen for nå, kommer tilbake til den om litt…

Over til selve skiva. Når jeg hørte gjennom skiva ble jeg både overrasket og skuffet samtidig. Noen ganger ble jeg direkte lei meg over visse sanger, men andre ganger ble jeg gira som bare det og ville høre mer. Denne trenden går gjennom nesten hele skiva. Opp og ned. For meg virker det som de har tråkka i mainstream-salaten om jeg kan formulere det på den måten. De må rett og slett ha de sangene som kan slå igjennom i det kommersielle markede. De kan ikke lenger ha et helt album med bare hardtslående låter. Pussy er selvfølgelig av den typen, men til gjengjeld er det en ganske så fet sang. Den blir så blodharry at det blir fett. Frühling in Paris vil jeg si er et godt eksempel på deres forandring til det litt mildere. Det som har vært standard for min del med Rammstein er at jeg blir gira, samtidig som det er blodsinna musikk. Her har vi en sang som jeg faktisk kunne se for meg bli spilt som popsang på radioen. En gladsang rett og slett. Veldig rart til Rammstein å være. På noen måter kan dette være en god ting også, for det skaper jo også en slags variasjon i et ellers ganske rett frem sound. Som i sangen Mehr hvor den sinna tona blir brutt av med et rolig og ganske harmonisk parti. Ellers har man jo sangen Roster Sand som blir ledet av kassegitar og plystring. Ja, du hørte riktig… Plystring.

Men skiva har sine klare oppturer og sine låter som man sier til seg selv: «Dette… Dette er Rammstein slik vi kjenner dem.» Führe mich og Donaukinder er sanger jeg kunne sett på ei skive som Mutter eller Sehnsucht. Ellers har man grisefete låter som for eksempel Waldmanns Hell og Wiener Blut. Min favorittsang på skiva blir nok  Liebe ist für alle da . En sang med et mektig driv og en skikkelig gira undertone.

Over til musikkvideoen igjen. Det som irriterer meg litt med Rammstein slik de portretterer seg selv per idag er hvordan de skal prøve å provosere seg til platesalg. De har alltid vært sånn, men Pussy tar tråden litt for langt. Når et band lager en pornofilm til en sang er det jo klart at dette kommer til å lage et utrolig oppstyr og folk legger merke til bandet. Dette skaper for meg et helt feil inntrykk av musikken. Rammstein er et fett band og jeg mener at musikken snakker helt greit for seg selv. Musikkvideoen følger… (Jeg fant dessverre ikke videoen på en side hvor jeg kunne legge til videoen her på WordPress, så jeg gir dere linken. Trykk om dere vil se den usensurerte versjonen.)

Rammstein – «Pussy»

Så over til min konklusjon av denne anmeldelsen. Jeg likte skiva. Overraskende bra, selv om det er noen nedturer som de kunne holdt seg unna. Sanger som Frühling in Paris, Roster Sand og  Rammlied når ikke kvaliteten Rammstein er kjent for å gi ut. Sanger som Führe mich, Donaukinder, Waldmanns Hell, Wiener Blut, Liebe ist für alle da osv. er grisefete låter som jeg kommer til å høre på i lang tid fremover og som er Rammstein verdig. I alt er dette en over middels utgivelse. Som plateanmelder skal man kanskje ikke sammenligne gamle skiver av et band med deres nye, men i Rammsteins tilfelle syns jeg dette er nødvendig. For min del kommer alltid deres gamle utgivelser til å være det som definerer Rammstein, men denne skiva holder et ok nivå i forhold.

Skiva får en firer på min skala…