Topp 5 album: Close but no cigar

Da har jeg bestemt etter en lang pause å starte opp denne bloggen igjen. Forhåpentligvis skal jeg klare å sette av tid til dette i tiden fremover, selv om det er mye skolearbeid som dukker opp inni mellom. For mitt comeback til blogge-scenen har jeg valgt å prøve meg på oppgaven å finne mine topp 5 favorittalbum fra uansett sjanger. Selvsagt er alle skivene av typen Metall, men det kom nok ikke som en overraskelse? Eller?

For min første post i denne kategorien tar jeg for meg de skivene som ikke nådde helt opp på min liste, men som jeg allikevel føler fortjener sin heder og ære! Må nevnes at dette er kun en oppramsing, og er ikke plassert i noen form for liste eller nummerering. La oss sette i gang:

As I Lay Dying – «Frail Words Collapse»
Selv om As I Lay Dying i nyere tid gir ut skiver som i mange sammenhenger er middels gode på skalaen, har de faktisk gitt ut et par ekstremt bra album. «Frail Words Collapse» er ett av de albumene som er EKSTREMT bra. Metalcore på sitt ypperste. Det som gjør dette bandet til et av de beste i det de gjør, er måten de bare kaster alt av følelser og tanker over deg som et tungt teppe. Det instrumentale og selvsagt vokalen treffer deg rett der deg skal treffe

Anbefalte låter: «Forever», «Behind Me Lies A Fallen Soldier», «Distance Is Darkness», «Song 10» og «Elegy»

Opeth – «Deliverence»

Opeth er som dere sikkert vet mitt favorittband nummer èn. Denne skiva er èn av grunnene til jeg elsker dette bandet. Jeg husker når jeg hørte sangen «Deliverence» live på Folken i Stavanger og tok meg selv i å måpe etter å ha stått i en transe i mer enn 10 minutter. Skiva er så godt som perfekt, men mangler det bittelille ekstra som min favorittskive av Opeth har. Den kommer i min topp 5-liste.

Anbefalte låter: Hele skiva. For full nytelse, hør hele sammenhengende.

Type O Negative – «Bloody Kisses»
Denne skiva har gått mye opp igjennom, og det for en god grunn. En ekstremt rar plate, men allikevel så bra. Type O Negative var det første bandet som solgte til gull og platina på plateselskapet Roadrunner Records nettopp med denne skiva. Skiva er spekket med distorta gitarer og bissarre tekster, men låtene er allikevel så hinsides fete! Jeg elsker denne skiva, rett og slett!

Anbefalte låter: «Christian Woman», «Black No. 1″, Summer Breeze», «Too Late: Frozen» og «Blood & Fire».

Killswitch Engage – «The End Of Heartache»

Killswitch Engage er et av bandene som var med på revolusjonere sjangeren vi i dag kaller Metalcore. De var også med på å gjøre denne sjangeren til en etablert, respekter og akseptert sjanger blandt fans rundt om i verden. Denne skiva er første skiva til Howard Jones på vokalen, og han gjorde umiddelbart inntrykk. Lydbildet forandret seg litt etter forrige album og det til det litt mer radiovennelige. Dette er for mange et minus, men i akkurat denne situasjonen er det helt motsatte. Ei skive som leverer kjappe og dynamiske riff, samtidig som det åpner for det mer milde og mer harmoniske. Ei skive som har det meste!

Anbefalte låter: «Take This Oath», «When Darkness Falls», «Rose Of Sharyn» og «Breathe Life».

Andre skiver som fortjener å bli nevnt: Scar Symmetry – «Pitch Black Progress», Between The Buried And Me – «The Silent Circus», Mastodon – «Crack The Skye» og System Of A Down – «Toxicity»

Jeg kommer til å poste en og en av skivene i listen min etterhvert som jeg får tid, så det er bare å følge med!