Arkiver for september, 2008

18
Sep
08

Mitt nyeste funn: Bury Your Dead

Etter en anbefaling fra en kamerat sjekket jeg ut dette bandet og ble kraftig imponert! Herlig Metalcore/Hardcore som både har sine melodiske men også sine harske sider. Det er faktisk en veldig fin blanding mellom Metalcore/Hardcore, og det er en litt forfriskende opplevelse, siden jeg har fått litt nok av denne oppskriftsmessige Metalcore musikken, som jeg har likt i lang tid. Hardcore liker jeg lite av, men dette bandet viser at jeg også kan like den stilen. Nok om det. Her er litt fakta om bandet:

Bury Your Dead er en gruppe på 5 som kommer fra Worcester, Massachusettes. De ble dannet i 2001, og var til og begynne med et sideprosjekt. Sideprosjektet ble til, fordi McDonald (Gitar) og Castillo (Trommer) hadde gått lei av å spille den samme gamle Metalcore-type musikken. De startet og skrive mindre tekniske låter på fritiden, og rekruterte raskt en bassist og en vokalist og begynte å ta spillejobber. Ryktet gikk raskt, om et sprudlende, energirikt og ikke minst hardtslående liveshow. I 2002 gav de ut deres første album, You Had Me At Hello. Etter noen vellykkede turneer i støtte av skiva, gikk de forskjellige retninger og valgte å gi opp BYD. Noen gikk til Between The Burried And Me (et av mine favorittband) mens andre gikk til Blood Has Been Shed.

Etter noen måneder, uttrykte flere i bandet at de ville gå sammen igjen og spille. Med noen få endringer, spilte de noen få konserter og i 2003 ble de møtt med et tilbud om platekontrakt fra det anerkjente plateselskapet Victory Records. De signerte umiddelbart og i 2004/5 kom deres beste skive (min mening) Cover Your Tracks ut. Morsom trivia angående albumet er at alle sangtitlene på skiva er Tom Cruise filmtitler. Denne ble godt motatt, og gav bandet en plass på den anerkjente Ozzfest turneen.

Med flere endringer i bandet,  gav de i 2006, ut deres tredje studioalbum, Beauty & The Breakdown. I likhet med Cover Your Tracks har sangtitlene en andre betydning. På denne skiva er alle sangtitlene inspirert av barnehistorier. Igjen fikk de gode kritikker, men Cover Your Tracks står enda som et sterkere album i de flestes hode.

I 2008 gav de ut deres fjerde, og nyeste studio album per dags dato. Et «self-titled» album, som etter min mening er helt oppe og kjemper med Cover Your Tracks skiva. Det klarer ikke å vippe det helt av pinnen, men det er ikke langt ifra. Nye utskiftninger er gjort, og de er nå på turne.

Diskografi:

You Had Me At Hello – 2002 – Eulogy Records
Cover Your Tracks – 2004 – Victory Records
Beauty & The Breakdown – 2006 – Victory Records
Bury Your Dead – 2008 – Victory Records

Videografi:

Bury Your Dead – «The Color Of Money»

Bury Your Dead – «Magnolia»

Bury Your Dead – «House Of Straw»

Et band som jeg syns alle burde sjekke ut. Jeg har begynt å like det skikkelig, og hører på det så og si hele tiden når jeg har tid. Et fett band som har en sterk diskografi. Selv om de bare har gitt ut 4 skiver, er det sjelden man ser et band holde en såpass bra standard.

Håper dere likte innlegget. Gjerne gi kommentarer!

Peace out,
Kjobben

Advertisements
16
Sep
08

Inaktivitet ‘n shit!

Dere som leser bloggen min, har sikkert lagt merke til at det har vært nokså stille i lang tid. Jeg har ikke vært spesielt opptatt med noe, men jeg har ikke hatt skrivelysten som jeg hadde tidligere. Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli skrivelysten, og planlegger et par innlegg fremover. Så, bare vær tålmodig.

Jeg har oppdatert siden om mine favorittband, så gå innom der og sjekk ut litt. Der ligger også et bilde av min nye tatovering som jeg fikk for et par uker siden. Den viser hvor mye jeg faktisk liker Opeth, og at det for alltid kommer til å være mitt favorittband.

Det blir noen band review/info-tråder, som skal omhandle nye band som jeg har «funnet» og likt/hatet. Det første bandet jeg skal skrive om, blir et band som jeg har blitt skikkelig forelsket i. På fredag er det konsert på Pakkhuset i Farsund. Da skal et av mine favorittband, nemlig k[nine] entre scenen, og jeg skal lage en liten review fra konserten i ettertid. Det kan bli morsomt. Mot enden av året, kommer nok en post som omhandler musikkåret 2008. Et lite tilbakeblikk, både på det som fikk meg til å hoppe av glede og det som fikk meg til å grine av ergelse.

Så om dere er interesserte i å lese det som står ovenfor, er det bare å sjekke bloggen i ny og ne, så får du sikkert et nytt innlegg fra tid til annen. 🙂

Peace out,
Kjobben – Teenage From Mars