14
Jul
08

Norway Rock Festival – Over for i år!

Festivalen er over for i år. Å få oppleve band som Motorhead og Alice Cooper på mitt hjemsted er helt absurd. I lille Kvinesdal har folkene bak NRF klart å få Alice fucking Cooper! Det er helt sykt. Musikkmessig tror jeg få har noe å klage over, men mangler var det. Og som de fleste vet, ble lørdagen lagt en demper på pga. 2 tragiske dødsfall på campen. At noe slikt skjer er alltid tragisk og trist. Jeg skal prøve å komme med en liten «review» av festivalen sett fra mine øyne.

Først av alt vil jeg bare kondolere til de pårørende til de 2 døde, og da særlig de 3 barnene samboerne etterlater seg. Jeg håper også at de som enda ligger på sykehus til behandling får den behandlingen de trenger, og blir friske igjen. Hvis dere vil gi deres kondolanser går dere inn her.

Torsdag:
Dette var første dag på festivalen, siden jeg bare sov hjemme under hele greia. Vi hadde kjørt inn sofa med partytelt over, også var det et par kompiser som hadde campingvogn stående, så vi hadde det riktig så koselig. God stemning utover kvelden ble det. Vi fikk ikke med oss altfor mye av konsertene. Jeg så Hayseed Dixie som skuffet skikkelig. Hadde forventet skikkelig liv, men det var ikke det samme trøkket som det er på plate. Av en merkelig grunn. Etter å ha sett disse, gikk jeg og et par andre tilbake til campen og fortsatte øl-pimpingen. Deilig å være på festival igjen, etter å ha vært på Hove. Selv om været er dårlig, holdt vi humøret oppe. Neste band jeg så litt av, var Stage Dolls. Sto nesten helt fremme, men det hjelper lite i og med at jeg ikke har et så veldig stor forhold til bandet. Jeg hørte et par sanger, og gikk igjen. Etter dette ble det litt mer øl-drikking. Gikk hjem tidlig den kvelden, siden jeg skulle opp tidlig neste morning for å ha vakt på festivalen.

Fredag:
Jeg gikk ut tidlig på festivalen, fordi idag skulle jeg stå vakt. Jeg kom ut ca. 11:45 og ble straks satt til verks, men ikke i den posisjonen jeg egentlig skulle i. «Ta deg en LAAAAAAAAANG runde.» sa vaktsjefen. Og det gjorde jeg. Det var en ting som virket å svikte på årets festival. Folk møtte ikke opp til egne vakter, og det ble derfor ofte kaos. En ordning må til. Kanskje det å måtte betale et depositum som man får tilbake etter endt vakt hadde vært en ide. De personene som ikke møtte opp må ihvertfall svartelistes fra NRF, om ikke andre festivaler også. Min oppgave var altmuligmann. Rundt på campen, rundt på området, plukket søppel, ba folk slutte å pisse inntil mat-teltet osv. var bare et lite utvalg av mine oppgaver. Tiden gikk så sinnsvakt seint, at det virket som tiden nesten gikk bakover. Jeg fikk i det minste sett noen konserter mens jeg gikk rundt som vakt. Det hele startet med at pga forsinkninger i Alice Cooper sitt fly, gjorde at det lovende norske metalcore-bandet K[nine] måtte ta til takke med å spille i teltet. Etter det jeg har hørt, hadde de gledet seg sinnssykt til å spille på den enorme scenen NRF har leid inn til årets festival. Det er ikke rart heller. Men liv lagde dem i teltet uansett. Etter min mening er K[nine] et av de mest lovende bandene som finnes i Norge idag. Ronny Le Tekrø er det man kan kalle en gitargud. Ihvertfall etter norsk standard. Men noen gitargud var han ikke på denne dagen. For mye gitarrunkende-ekkelt-popbasert-«prog»rock-aktig-rar-rock. Han fikk også dagens pris for å prate mest piss på scenen. Unødvendig vrøvl som bare han selv skjønte noe av. Det at han tok en cover versjon av barnesangen John Blund til slutt, sier vell sitt. Pga forsinkelsene i programmet, måtte Backstreet Girls ta til takke med teltet, mens Pain inntok hovedscenen. Forskyvningene gjorde at begge bandene ble spillende samtidig. Noe som ikke er det helt optimale. Det stjeler oppmerksomhet fra hverandre. Jeg måtte derfor gå litt frem og tilbake for å se på begge, noe jeg egentlig måtte uansett siden jeg var vakt. Backstreet Girls vartet opp med gode cover-låter som alltid. Teltet var smekkfullt, og guttene i bandet skuffet ikke i det hele tatt. Party-musikk så det holder! En veldig bra opptreden, det jeg fikk sett ihvertfall. Pain er et band jeg liker veldig godt, og når de åpnet med sangen «Same Old Song» ble jeg varm inni meg. Litt dårlig lyd til å begynne med, men det ble fikset. Litt høyt kanskje, noe som gjorde at lyden virket litt vrengt. Hvertfall etter min hørselevne. Et godt sett av svenskene. Deretter kom det som skulle vise seg å være den beste konserten for min del. Nemlig Volbeat. Danskene vartet opp med godsang etter godsang, og snakket mye mellom sangene. Det virket som de hadde det skikkelig gøy på scenen, og publikum koste seg. De takket for at de fikk spille på festivalen både med musikken deres og gode ord. Helt klart den beste konserten i løpet av festivalen. Deretter skippet jeg Helloween til fordel for et par øl på campen. Endelig ferdig med vakta, begynte jeg å lade opp til Alice Cooper. Alice Cooper skuffet ikke en plass. Den eneste plassen mannen skulle spille på i Norge i år, var her, i mitt hjemsted, Kvinesdal. Det var litt surrealistisk når jeg sto der og hørte på ham synge rustne toner med sin 60 år gamle røst. Jeg er ikke spesielt fan av mannen, men han spilte mange virkelig kule låter. Sceneshowet er spesielt. Og det på den gode måten. Helt fantastisk! Han leverte som bare det. Fredagen var en både fantastisk dag og en ikke så fantastisk dag, men når alt kom til alt var det morro som bare det.

Lørdag:
Jeg våknet i 3 tiden på dagen og satte meg straks ved PCen. Gikk inn på VG.no som jeg nesten alltid pleier å gjøre om morgenen når jeg har sjans. Der sto det: «2 bekreftet døde på festival i Kvinesdal». Jeg ble paff. Kom meg ut på festivalen i 6 tiden, og vi begynte straks å ta oss noen pils. Det kan virke som vi ikke bryr oss om det tragiske som skjedde den morgenen, men vi alle var og er litt påvirket av det. Om noen sier noe annet lyver de. Det la helt klart en demper på stemningen. NRF ledelsen valgte å fortsette festivalen som en minnekonsert for dem som hadde omkommet. Det syntes jeg var det eneste rette. Hadde det blitt avlyst, kunne festivalen fått et veldig kaos. Soilwork begynte å spille. Meg og noen andre satt i campen. Det regnet som bare det. Jeg angrer sykt på det den dag i dag, men vi valgte å se konserten fra teltet. For det kunne vi faktisk. Regnet begynte å være litt snillere, og vi valgte derfor å bevege oss nedover mot Motorhead. I likhet med Alice Cooper, er det rimelig rart å se Lemmy stå på en scene her i Kvinesdal. Festivalen har kommet så sinnssykt langt på de 3 årene den har levd. Ett minutts stillhet mens bandet sto på scenen ble markeringen for de avdøde. En fin markering! Motorhead var fantastiske. Rett og slett. Ikke noe mer å si på det. Turboneger valgte å avlyse sin konsert etter det som hadde skjedd. Litt uforståelig, men også veldig forståelig. Det at deres honorar går til de etterlatte etter de omkomne, er en helt vanvittig fin gest av både festivalen og bandet. Deretter gikk vi i campen og satt der til klokka hall 6-6 tia. Vi koste oss skikkelig, mens vi hadde hendelsen fra morgenen den samme dagen i bakhodet hele veien. Lørdagen var som de andre dagene våte som bare det, men jeg koste meg!

Det at festivalen fortsatte, var etter min mening det eneste rette. Det kan virke litt ufint og ubarmhjertig av oss å fortsette festen, men man må også tenke på at flere tusen mennesker har kommet her for å høre Soilwork og Motorhead. Hadde de avlyst festivalen, hadde de bare fått sinte mennesker på campen. Alle medtanker går til de etterlatte og pårørende. Det er helt vanvittig trist at noe skal skje!

Festivalen var en gedigen opptur. Scenen, campen, bandene, området og alt generelt sett var bra! Jeg storkoste meg gjennom så og si hele festivalen. Noen ting må rettes opp i til neste år ihvertfall. Vaktordningen må forandres på. Ellers får vi samme situasjoner som i år, der vakter får festivalpasset sitt for så og ikke møte opp når de egentlig skulle. Et annet problem var strømmen på området. Teltene på området hadde til tider ikke strøm og ølteltet gikk en periode tom for øl. Dette er, foruten det med vaktordningen, ingen store problemer, men allikevel små ting som den pripne festivalgåer ser på. Heldigvis var ulykken som skjedde ikke noe som festivalledelsen kunne gjøre noe med, og derfor gjør det ikke at det blir så mye dårlig publisitet ut av det. Selvfølgelig, 2 dødsfall på en festival er aldri bra, men i denne situasjonen var det noe som var ute av festivalens kontroll.

Jeg gleder meg allerede stort til neste år! Kjobben, over og ut for denne gang. 🙂

Advertisements

1 Response to “Norway Rock Festival – Over for i år!”


  1. juli 14, 2008, kl. 2:20 pm

    Takk for fine ord 🙂

    Ken Ove – K[nine]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s



%d bloggers like this: